Norsk Flyverforbund advarer mot økt risiko for flyulykker når kraftselskapene igjen og igjen utsetter å merke kraftlinjene sine i henhold til forskriften. (Bilde: Statnett)

MERKING AV LUFTSPENN

Frykter ulykker etter at mastemerking igjen kan bli utsatt

Statnett har 250 kraftspenn som skulle vært merket

MERKING AV LUFTSPENN

  • Luftspenn høyere enn 60 meter som er lengre enn 100 meter, må merkes.
  • For spenn under 150 holder det å merke med markører på luftspennet og farge på endemastene. Spenn høyere enn 150 meter skal i tillegg merkes med lys på endemastene.
  • Markører skal i dagslys være synlige på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler. De skal ha en diameter på minst 0,8 meter og det skal ikke være mer enn 90 meter mellom dem. Markørene skal ha reflekterende farger
  • Fargemerking skal i dagslys være synlig på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Fargene skal utføres med rød eller gul, eller kombinasjonene rød og hvit, eller gul og hvit. Fargemerkingen skal være reflekterende og kan utføres med maling, plastfolie, plater eller annet hensiktsmessig materiale.

Kilde: Luftfartstilsynets forskrift for merking av luftfartshinder

Da forskriften for merking av luftfartshinder ble endret i fjor, ble det samtidig satt krav om at alle luftspenn skulle være merket i tråd med kravene innen 15. oktober 2015.

Nå viser det seg at Statnett har hele 250 umerkede kraftspenn. Selskapet har derfor søkt Luftfartstilsynet om å slippe å merke 50 av dem, fordi de mener spennene på grunn av topografiske forhold ikke utgjør noen fare for luftfarten. Samtidig ber Statnett om å få utsatt frist til utgangen av 2019 med å merke de 200 andre.

En av årsakene til at spennene ikke er merket, er ifølge Statnett at de i en periode satset på ny teknologi for merking. Statnett ville nemlig merke spennene sine med Ocas-teknologien, noe som ifølge selskapet «trakk fokuset vekk fra visuell merking». Denne satsingen var imidlertid mislykket, og Statnett vraket Ocas-planene sine i 2013.

Statnett skriver i søknaden at de ble oppmerksom på det store antallet umerkede spenn etter å ha analysert data fra laserskanning av ledningene.

Les også: Statnett bekrefter torpedo på NorNed-kabelen

Frykter ulykker

Nestleder Jo Bjørn Skatval i Norsk Flygerforbund mener det bør være en høy terskel for å gi dispensasjon fra merking. Han advarer også mot at risikoen for luftfartsulykke øker om Statnett får utsatt merkefristen til 2019.

– Risikoen for en ulykke blir høyere jo lengre tid det går uten at spennene merkes. Vi var kritiske til at merkingen ble utsatt til 2015, og vi er selvsagt ikke mindre kritiske til at Statnett nå mener de trenger enda lengre tid, sier Skatval.

Kommunikasjonssjef Henrik Glette i Statnett svarer Flygerforbundet med å understreke at det er viktig for selskapet å være i tråd med merkeforskriften, og at de prioriterer arbeidet høyt.

– Samtidig er det et stort omfang på det som nå er merkepliktig. Det er krevende, og vi søker derfor om dispensasjon, samtidig som vi setter opp tempoet veldig på merkingen, sier han.

Les også: Nå skal A++ bli til C

Viktigste først

Glette understreker at Statnett vil prioritere å merke spenn som går på tvers av daler og veier, og høye spenn.

– Dette er spennene som er viktigst for luftfartssikkerheten. Vi mener det vi søker om er en realistisk fremdrift, samtidig som vi prioriterer det viktigste først, sier han.

Statnett oppgir i sin søknad en rekke ulike årsaker til at tidsfristen ikke nås. En viktig grunn er at når merkingen skal gjennomføres, må ledningene kobles ut i flere dager. Selskapet påpeker at det er mange utbyggingsprosjekter i sentralnettet, og at det av hensyn til forsyningssikkerheten kan være vanskelig å koble ut ledninger for.

Det er som regel heller ikke mulig å koble ut linjer om vinteren, siden det er da strømforbruket er høyest og behovet er størst for å ha flest mulig av kraftlinjene i drift.

Det kreves også godt vær når merkingen skal gjøres, for at ikke sikkerheten til montørene skal settes i fare. I tillegg kan reflekterende tape og plater kun påføres på tørt underlag, altså ikke i regnvær. Alt dette gjør at merkingen tar tid å gjennomføre.

Les også: Hvis alle skiftet til denne lyspæren, kunne verden stengt 100 store atomkraftverk

Ekstra last

Videre påpeker Statnett at det er et omfattende arbeid å beregne hvor mye linene og mastene tåler av ekstra last av markørene som settes på.

I år planlegger Statnett å merke 64 spenn med markører. I tillegg skal selskapet skifte ut markører i elleve tidligere merkede spenn. Videre skal selskapet merke om lag 200 master med refleks.

«Arbeidet med å merke porteføljen med ca. 200 umerkede spenn vil derfor kunne ta ca. tre - fire år, avhengig av tilgangen til entreprenører, værforhold, utkoblingsmuligheter osv.», oppsummerer selskapet.

Parallelt vil selskapet jobbe med å merke tidligere merkede spenn i tråd med de nye kravene.

Les også: Batteri-tilhenger kan øke elbilens rekkevidde med 500 km

Ny merketeknologi

Statnett vil samtidig jobbe med å utvikle bruk av nye og lettere markører enn det som brukes i dag. Dessuten ser de på muligheter for montasje fra helikopter mens ledningen er i drift.

Selskapet tror dette kan redusere tiden det tar å fullføre merkearbeidet. Likevel vil selskapet ikke forskuttere gevinstene av dette, og vil legge til grunn en tidshorisont basert på dagens markører og montering.

Senior flyplassinspektør Sverre Vebjørn Kjerpeseth i Luftfartstilsynet sier tilsynet vil behandlet søknaden i september når folk er tilbake fra ferie. Han ønsker ikke å forskuttere hva resultatet blir, men understreker at tilsynet vil vurdere hvert enkelt spenn.

Kjerpeseth påpeker at tilsynet tidligere har gitt dispensasjoner for merking når de har vurdert risikoen for kollisjon som lav, for eksempel når spennet kun er litt over merkepliktig høyde og ikke veldig langt.

Les også: Vil gi straffeskatt til private solcelleeiere