UROLIG ANSATT: Orkla skal selge Elkem, og de ansatte frykter oppsplittelse. Konserntillitsvalgt Einar Støfringshaug i Elkem håper på langsiktige eiere som vil investere i Norge, og ønsker en rask avgjørelse for å få slutt på uroen. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Frykter splittelse og utflagging

  • Industri

Konserntillitsvalgt Einar Støfringshaug er kanskje en typisk Elkem-ansatt. Han jobber i en hjørnesteinsbedrift på Vestlandet som knapt noen i Oslo har hørt om, men som leverer varer til hele verden. Nå står han og røyker utenfor selskapets hovedkvarter og funderer på hvorfor de skal selges igjen.

– Tror du den neste eieren blir like langsiktig som Stein Erik Hagen og Orkla?

– Da Orkla kjøpte Elkem var langsiktig eierskap det viktigste punktet for oss. Men et industrielt eierskap på fem år kan ikke kalles langsiktig, tvert om. Vi må derfor håpe på at den nye eieren virkelig er industriell og beviser det gjennom langsiktighet, sier Støfringshaug til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Vil ikke til Tokyo

Industri Energi-representanten fra avdeling 53 Aalvik Arbeiderforening pendler til hovedkontoret i Oslo. I fremtiden er det kanskje Tokyo eller Seoul som bestemmer i Elkem. Dit vil han ikke pendle.

– Da hadde jeg nok ikke blitt lenge i jobben, sier han.

– Hva skjer med Elkem framover?

– Kunne jeg bare svart på det. Orkla har signalisert at de vil selge oss og Borregaard. Det er ingen hemmelighet lenger. Hagen har bestemt seg. Før eller senere blir Elkem solgt. Når, og til hvem, vet vi ikke. Denne usikkerheten hemmer oss.

Les også: Nye tider for solindustrien

Ansatte frykter splittelse

– Hvilke reaksjoner får du fra de ansatte?

– Folk er mest opptatt av om de blir solgt samlet eller splittet. De er bekymret for en oppsplitting. De lurer på hvem den nye eieren er og hva han vil gjøre. Dette har vært kjent et halvt års tid. Jo lenger tid som går, jo større blir uroen. Det bør skje en avgjørelse fortest mulig.

Norsk Industri: Vil ha klimafond

– Kan skumme fløten

– Hva er det verste som kan skje?

– Hvis Elkem blir solgt til en eier som ikke vil satse i Norge, og deler av konsernet flagges ut, så er det selvsagt det verste scenarioet. I tillegg frykter vi for at en utenlandsk eier nedprioriterer FoU i Norge.

– Er det sannsynlig?

– Det avhenger av eieren. Vi ansatte frykter store internasjonale fond som ikke er langsiktige, men mer interessert i å skumme fløten og hente ut kortsiktig gevinst. Da er det i tillegg også fare for oppsplitting og salg av deler av konsernet.

Les også: Tetter energisluk med ny teknologi

– Positivt regnskap for Orkla

Også Orkla har gjort noen salg og tjent gode penger på det. Elkem har neppe vært noe tapsprosjekt, ifølge Støfringshaug.

– Orkla er på mange måter et selskap som driver med kjøp og salg og henter ut synergieffekter. Selv om ledelsen forsvarer seg med at de har investert mye i Elkem, vil jeg hevde at de må ha et veldig positivt regnskap ved salg av aluminiumsbedriftene og kraftverkene, sier Støfringshaug.

– Dere ønsker norsk eierskap, hører politikerne?

– De hører, men de skal dekke andre behov. De ønsker innpass for norsk industri i andre deler av verden, store markeder. Politikerne spiller på to hester samtidig. Det kommer dessverre til uttrykk her. Vi ønsker en norsk eier, men det sies at det ikke er tilgjengelig kapital i Norge. Giske har ikke villet bidra.

– Med hva da?

– Det kan tenkes flere løsninger, for eksempel at staten er en av flere norske eiere. Hvis myndighetene mener at utviklingen i Elkem og solarindustrien er et så viktig satsingsområde som de sier, så ser vi det ikke som urimelig at de bidrar til å sikre norsk eierskap. På den andre siden har jeg en følelse av at dette er en løsning som ikke er interessant for Orkla.

Les også: – Trist utvikling i Elkem

Viktig for lokalsamfunnet

Støfringshaug pendler mellom Oslo og Bjølvefossen verk i Ålvik.

– Jeg begynte på Bjølvefossen i 1974. Da var det ferrosilisium og ferrokromproduksjon til stålindustri og våpenindustri. Så kom FSM, ferrosilisiummagnesium, til støperiprodukter innen bil- og rørindustrien. Mange biler har litt av vårt produkt i motoren og karosseriet.

– Hvor viktig er verket for lokalsamfunnet?

– Veldig viktig. Det er omtrent 130 ansatte igjen på verket. Da jeg begynte, var vi 600–700 mennesker. Det bor 600 mennesker i Ålvik. Vi er kommet til et vendepunkt. Vi har kun en butikk. Bensinstasjonen og ungdomsskolen er borte. Vi har barneskole og barnehage, men de unge flytter. Snittalderen stiger.

Les også: – Dette er industrihistorie

God samfunnsøkonomi

– Hvorfor skal vi andre bry oss om det?

– Vi har et velfungerende samfunn som er bygget opp over lang tid. Verket er viktig for kommunen, sammen med Fjellstrand verft, som også sliter. Forsvinner arbeidsplassene, må staten inn og ivareta den enkelte. Det er ikke produktivt. Det ligger store verdier i bedriften, infrastrukturen og den enkeltes bolig. Samfunns­økonomisk kan ikke dette være positivt.

– Uansett utfall av Orklas salgsprosess må norske politikere sørge for langsiktige rammevilkår for kraftforedlende industri. Ellers våger ikke eierne å fornye og investere i Norge. Slik det er i dag er betydningsfulle deler av rammevilkårene beheftet med så stor usikkerhet at eierne ikke våger å fornye eller investere for fremtiden i Norge.