(Bilde: Roald, Berit)

Frykter industrien får kriseregningen

  • Industri

26. januar 2009: Regjeringen lanserer en tiltakspakke som skal få norsk industri, næringsliv og finansvesen på fote igjen.

Totalt 14 milliarder kroner ble gitt, men nesten ingenting av dette hadde eksportindustrien som adresse.

– De store milliardene gikk egentlig ikke i retning av å hjelpe eksportindustrien. Det var primært motkonjunkturpolitikk for å øke etterspørselen i Norge, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Kan komme i retur

Han mener 500 millioner i økte bevilgninger til forskning og rundt 200 millioner i skattelettelser til industri og næringsliv var det eneste som gikk til industrien. Den viktigste hjelpen var det Norges Bank som kom med, i form av 4,5 prosentpoeng lavere rente.

Nå frykter Norsk Industri at effekten av tiltakspakken kan komme i retur.

– Det vi nå er usikre på er om den innretningen på krisepakken som ble lansert 26. januar i fjor kan sende en ny regning til eksportindustrien, gjennom det presset disse tiltakene har lagt på budsjettet. Det kan være med på å generere en noe høyere rentebane som igjen kan bidra til en forsterket krone, mener Stein Lier-Hansen.

– Vi tror det er veldig sannsynlig at det kan skje. Nå må regjeringen få ut fingeren og klargjøre for oss og markedet om når regjeringen har tenkt å komme tilbake til handlingsregelen, legger han til.

Tilbake til handlingsregelen

Norsk Industri mener regjeringen bør komme seg tilbake til handlingsregelen, altså ikke bruke mer enn fire prosent den forventede realavkastningen av kapitalen i Oljefondet.

– Det må tidfestes når regjeringen ønsker å komme tilbake til handlingsregelen, påpeker han.

Andre krisetiltak regjeringen har lansert var ulike banktiltak på totalt 400 milliarder kroner i Statens finansfond, 50 milliarder kroner i Statens obligasjonsfond, 50 milliarder kroner til GIEK og 50 milliarder til Eksportfinans.

– Statsråder har kommet med titalls milliarder til ditt og datt. Man kan summere opp og komme til et halvt statsbudsjett. Men disse tiltakene har ikke skattebetalerne tapt nesten en eneste krone på, ifølge Knut Sunde, direktør i Norsk Industri.

Ikke budsjetteffekt

Han viser til at banktiltakene at dette er tiltak som ikke har budsjetteffekt for regjeringen. Banktiltakene skal man ikke tape på, GIEK er kun garantier og skal gå i null.

– Dette har ikke kostet noen ting. Hypotesen om at industrien har fått så mye er feil, mener vi, sier han.

Samtidig mener Norsk Industri at overvurderte makrotall for investeringer i oljesektoren, blant annet fra SSB, kan bidra til økt rente.

Feil oljetall

– Allerede i august i fjor begynte vi å si at petroleumsinvesteringene er feil. Det er et sprik mellom oljebransjen egne tall, fra OLF, og SSB sine tall. Oljedirektoratet kom med sine tall på fredag, men vi tror ikke på de prognosene heller, sier han.

– Her er det en overvurdering av det trykket som kommer og det må Norges Bank få med seg. Teoretisk sett snakker vi om 20 milliarder kroner. Det er så store tall at Norges Bank styrer på feil faktagrunnlag, legger Sunde til.