Digitaliserer skredfaren: Kaptein og hovedinstruktør på MilGeo, Sebastien Wærstad-Campeau, leder Forsvarets prosjekt for å digitalisere innsamling av informasjon om skredfare og annen informasjon soldater på vinterøvelse trenger. ⇥foto: Odd R. Valmot (Bilde: ORV)
Digitale farekart: Ny digital teknologi for å samle inn og distribuere informasjon om skredfare­, isforhold og andre faremomenter gjør at innsamlingen av data i felten går mye raskere­ og blir mer presist. ⇥ill.: Forsvaret

DIGITAL KARTLEGGING AV SKREDFARE

Forsvaret tar i bruk nytt verktøy

Gjør at de kan bevege seg raskere og sikrere enn motparten.

Programvare- plattformen

Forsvarets løsning er konfigurert opp i ArcGIS plattformen fra Esri. Den gjør at de kan bruke standardappen Collector, som er utviklet for ArcGIS og som er tilgjengelig for iOS og Android.

Rasulykken i Vassdal 5. mars 1986, hvor 16 ingeniørsoldater omkom, har ridd Forsvaret som en mare siden den gang. Aldri mer skal det kunne skje. Derfor kartlegges snø- og isforhold før alle øvelser. Det utarbeides og vedlikeholdes egne skredkart med informasjon fra NGI, NVE og andre­ kilder basert på en rekke parametere.

– Basiskartene vi utarbeider er basert på terreng, algoritmer som estimerer farene, synfaring på våren samt historiske skred. De gir en grov inndeling av landskapet og forteller hvor det er utrygt, sier kaptein og hovedinstruktør på MilGeo, Sebastien Wærstad-Campeau

– Men når vi skal kjøre øvelser, lager vi dynamiske kart i tillegg. De er basert på mannskaper som reiser ut i området og tar prøver som vi legger oppå basiskartet. Vi kan ha over 20 personer ute i felten som kartlegger forholdene i to uker før øvelser.

Les også: Denne overtar etter to ikoniske militærkjøretøy

Digitalisering

Til nå har kartleggerne hatt med seg papirkart ut i felten og gjort målinger. Så har de måttet kjøre tilbake med bil, snøscooter eller helikopter, slik at alle målingene kan samles og bearbeides hurtig nok. Skredobservasjoner er ferskvare fordi snøforholdene kan endre seg raskt.

Nå skal hele prosessen digitaliseres. Sist vinter ble det gjort forsøk med en heldigital prosess. Kartene er digitale og skredkartleggerne benytter GPS og mobilsamband til innrapportering. Dermed sparer man svært mye kjøretid for innrapportering, og kartene blir mye raskere oppdatert.

– Det er ikke bare skredfare vi kartlegger. Nå måler vi også farbarheten på islagte vann. Kartleggerne må gjøre boreprøver og måle overvann der øvelsen skal foregå. Den milde vinteren i Finnmark i fjor satte begrensninger på hvor vi kunne kjøre stridsvogn. De melder også inn alle andre hindre, slik som reinflokker, og tegner inn farbare scooterløyper. Selv om dette nå gjøres digitalt, betyr ikke det at vi dropper papir. Det vil være viktig å ha papirkart å falle tilbake på om noe skulle skje, sier Wærstad-Campeau.

Teknologien gjør det mulig å adressere den enkelte soldat og gi varsler basert på hvor de er i terrenget.

Se bilder: Første norske F-35 er i malehallen

I ukevis

Fordi den nye teknologien gjør det unødvendig å reise tilbake til basen hver kveld, kan kart­leggerne være ute mye lenger av gangen og utnytte­ tiden vesentlig bedre. De kan oppholde seg i fjellene eller på vidda i opptil et par uker, og de sover på hytter. Det er ikke alltid mobildekning der de er, og for å spare strøm settes mobilen ofte i flymodus. Straks de kommer inn i et område med dekning overføres dataene.

– Det er ikke bare vi som får glede av dataene vi samler inn. Dette kommer sivilsamfunnet til gode, sier han.

Da teknologien ble prøvd ut sist vinter, klarte de nesten å dekke hele Finnmarksvidda, hvor deler av øvelsen Joint Viking foregikk.

Les også: Forsvaret henter ut 100 beltevogner fra fjellet og gjør dem nye

Bedre og bedre

– De erfaringene vi har gjort, og dataene vi har samlet inn, vil vi kunne utnytte i en kontinuerlig forbedringsprosess. Til vinteren vet vi enda mer om hvor det er viktig å ta prøver. Etter hvert som vi får flere og bedre data, vil vi kunne bygge bedre modeller og kjøre mer avanserte analyser, sier teknisk rådgiver Morten Grude i Geodata, som utvikler teknologien sammen med Forsvaret.

Til nå gjøres datafangsten ugradert, men Forsvaret vil etter hvert flytte alt over det de kaller «murveggen». Det er systemer som av sikkerhetshensyn ikke er koblet til internett.

– Denne typen kunnskap er ikke bare viktig for å sikre egne mannskaper. Den vil også være viktig om det skulle komme til konflikt. Da kan vi bevege oss både raskere og sikrere enn motparten, sier Wærstad-Campeau. •

Se video: Se hæren kjøre stridsvogn med Oculus Rift