Tungtransport i forbindelse med øvelser vil nå i mye større grad skje innenfor skytefeltene Mauken og Blåtind etter sammenbindingen. Fram til nå har mye transport gått langs offentlig vei. (Bilde: Scanpix)

Forsvaret åpnet skytefelt for framtidas konflikter

Generalinspektør for Hæren, Per Sverre Opedal, mener én pluss én blir mye mer enn to i sammenslåingen av skytefeltene Mauken og Blåtind, som ble markert torsdag.

– Nå får vi til å utnytte et mye større sammenhengende område enn før. Fra før av er de to skytefeltene hver for seg gode til å trene på enkeltvåpen. Nå kan vi både operere flere våpentyper og manøvrere over større områder samtidig. Dette er særlig viktig for utenlandsoperasjonene vi er med på i dag, sier brigader Per Sverre Opedal til NTB.

Unikt i Europa

Han karakteriserer de sammenslåtte skytefeltene i Indre Troms som helt unike i Europa. Skytefeltet på Rena er større enn de sammenslåtte feltene i Troms, men består av skog og flatere terreng.

– I Europa finnes det større skytefelt. Men de er underlagt mange restriksjoner på skytevinkel og manøvrering. Her har vi mulighet til å drive skarpskyting og manøvrering på en helt annen måte, sier generalinspektøren.

Genereralinspektør for hæren, Per Sverre Opedal, mener sammenbindingen av skytefeltene Mauken og Blåtind i Indre Troms er svært viktig for at hæren skal ha et øvingsfelt som er tilpasset dagens og framtidens behov. FOTO: Scanpix Scanpix

Vintertrening

Fjellterrenget i Indre Troms er som skapt til å øve på kompliserte operasjoner som gjennomføres i full skala i Afghanistan. Tøffe vinterforhold er et annet moment som gjør vintertrening i Indre Troms svært attraktivt for andre land.

– Hvis du klarer å operere under vinterforhold i Indre Troms, er det samtidig en forberedelse til å kunne operere under ørkenforhold. Dette fordi vinteren er så utilgivelig. Du må gjøre alt riktig. Får du soldater og avdelinger til å virke her, så virker de under alle forhold, sier Per Sverre Opedal som i sin tid var visekommandør i den multinasjonale brigaden i Kabul i 2004.

Framtidens trusler

Det var statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap) i Forsvarsdepartementet som sto for den offisielle åpningen av det sammenslåtte skytefeltet. Han la vekt på at det er et viktig øvingsområde for framtidens utfordringer som nå kan tas i bruk.

– Vi kjenner ikke framtidens trusler. Derfor må vi bygge et forsvar og et politi som kan møte kjente og ukjente trusler. For å kunne gjøre dette, må man kunne øve, sa Ingebrigtsen

Omstridt

40 år er gått siden planene ble presentert første gang. 14 år er gått siden Stortinget vedtok sammenbindingen som har vært kontroversiell. Utbyggingen fikk ikke vind i seilene før et kompromiss med erstatning og krymping av korridoren ble inngått med reindriftsinteressene i området. Da hadde Forsvaret flere ganger truet med ekspropriasjon.

Hjørnestein

Målselv-ordfører Viggo Fossum var helt sentral i å få til den avgjørende avtalen mellom samene og staten. For forsvarskommunen i Indre Troms oppleves det som en viktig avklaring for framtiden at det sammenslåtte skytefeltet nå er på plass.

– Under den kalde krigen hadde vi en enorm virksomhet her oppe, og det var på mange måter hjørnesteinsbedriften vår som ble truet da muren falt. Vi mistet 1.500–1.600 innbyggere da Forsvaret vendte blikket sørover. Vi fikk også beskjed om at det var truende for hele forsvarsvirksomheten i Skjold-området dersom sammenslåingen ikke ble gjennomført. Da var det kommunen gikk inn som megler mellom samene og staten. Det viste seg å løses forbausende greit, sier Fossum til NTB.