TOPOBATY 2014

Fly på under 500 meters høyde kartlegger kysten med grønn laser

Se video.

I sommer har spesialister fra Østerrike fløyet lavt over bratte fjell og hvite strender i Rogaland og pepret vannet med grønne laserstråler.

Hensikten er å høste data til detaljerte kart over den grunneste delen av sjøen inn mot fastlandet.

– Resultatene så langt tyder på at denne teknologien gir bedre detaljer enn tidligere forsøk, sier prosjektdirektør Herman Iversen ved Sjødivisjonen i Kartverket.

Onsdag denne uken møtes ekspertise fra hele landet i Stavanger for å se på resultatene.

Les også: Her passerer flere GPS-jammere hver dag

Kobler sjø og land

Pilotprosjektet kalles Topobaty 2014. Topografi er terrengforhold på land. Batymetri beskriver forholdene under vann.

Prosjektet skal gi grunnlaget for en sømløs kartlegging av terrengforhold på både sjø og land.

– I den siste sjøstripen inn mot land har vi for dårlige kartdata - mye fordi båtene som driver kartlegging ikke kan gå inn på så grunt vann, forklarer Iversen.

Helt siden 1998 er det gjort ulike forsøk med å kartlegge de hvite flekkene i strandsonen.

Først nå ser man ut til å lykkes.

Tidligere laserteknologi har gitt for dårlig oppløsning med risiko for å gå glipp av farlige grunner. Siste generasjon av laser gir nå så detaljerte data at dette problemet er løst.

Les også: Fullstapper Natos nye spionfly med norsk teknologi

Dårlig sikt

Danske Niras vant en anbudskonkurranse om kartleggingen.

Airborne Hydromapping, AHM, fra Østerrike er underleverandør. Selskapet gjennomførte flygningene og har videreutviklet den grønne laserteknologien innen feltet Lidar-teknologi.

– Grønn laser med en bølgelengde på 532 nanometer er best egnet i vann. Rød laser blir i større grad absorbert av det mørke vannet, forklarer sivilingeniør Frank Steinbacher.

Han leder AHM, som han etablerte sammen med flere som en spinoff fra hans doktorgradsarbeid ved Universitetet i Innsbruck i 2010.

Løsningen fra AHM registrerer mellom 20 og 50 målepunkter per kvadratmeter. Det gir bedre oppløsning og dermed mer detaljert informasjon enn tradisjonell ALS-skanning fra luften.

Les også: Slik lager du lynraskt kart og grafer

Bratte fjell

– Og jobben gjøres langt raskere. Vi dekket 30 kvadratkilometer på to dager, sier Steinbacher. Ifølge ham er det snakk om 15 ganger raskere målinger.

Steinbacher er selv pilot og satt bak spakene på et tomotors italiensk småfly under oppdraget for Kartverket.

Fartøyet måtte ikke overstige 500 meter eller 80 knop for å fange nok detaljer.

– Vi måtte fly nær bratte fjell og foreta raske nedstigninger i lav hastighet for at målingene skulle bli korrekte. Men dette er forhold vi kjenner fra kartlegging av elver og innsjøer i Østerrike, sier ingeniørpiloten.

– Pilotprosjektet hadde et budsjett på én million kroner. AHM kan ikke ha tjent stort på jobben?

– Det viktigste nå er å bidra til utvikling av teknologien og kommersialisere den. Her hadde vi en mulighet til å få demonstrere nytteverdien, så for oss var det nødvendig å få denne kontrakten, sier Steinbacher til Teknisk Ukeblad.

Les også: Skanner offshore-installasjoner med millimeters nøyaktighet

Dårlig sikt

Resultatene av slike lasermålinger varierer med vannkvaliteten. Blant annet vil dårlig sikt i sjøen føre til dårligere retursignaler på laserlyset og dermed dårlige eller ingen data.

En erfaring er at innsamlingen har vært mer vellykket i ubebodde områder. Her er det klart vann, slik at laseren henter data ned til seks meter. Nær byene er vannet mer grumsete, slik at laseren ikke rekker lenger ned enn tre meter.

En endelig rapport om resultatene fra pilotprosjektet skal være klar i november.

Les også: Her sprenger Forsvarsbygg ammunisjonslageret. Panserdøra fant de aldri igjen

Ny teknologi skal gi langt flere detaljer om bunnforholdene nær land. AHM

Full skala

Så langt har Kartverket tro på at det er grunnlag for å fortsette.

Dette skal få store konsekvenser for både infrastruktur og miljøet.

– Bygging av veier og kaier. Legging av rørledninger. Alt som krysser denne sonen byr på utfordringer i dag fordi det ikke finnes sammenhengende data. For eksempel er det behov for å kjenne dybdeforholdene når du skal legge rørledning på sjøbunnen, illustrerer prosjektdirektøren.

Pilotprosjektet i Rogaland kostet 1 million kroner og dekket snaut 30 kvadratkilometer.

Hvis Kommunaldepartementet sier ja til full skala, går Kartverket løs på 450 kvadratkilometer langs kysten av Troms fylke.

Les også: Flyet var 50 meter fra å kollidere med dronen

Kartlegger alt

Etter planen blir dette en del av en omfattende total kartlegging av strandsonen i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Niva, NGU og Klima- og miljødirektoratet.

Det omfatter:

  • Dybdekartlegging
  • Biologisk kartlegging
  • Geologi med sedimentforhold
  • Forurensning

Sparer mer enn 3 milliarder

Planlagt budsjett er på 3 milliarder kroner.

Ifølge Herman Iversen kommer samfunnet til å spare inn mer enn det beløpet hvert eneste år i etterkant.

Han viser til blant annet en rapport om optimal plassering av oppdrettsanlegg. Det finnes omtrent 1000 anlegg som vil spare 1,5 millioner kroner hver fordi mindre fiskefôr går tapt når oppdrettsanleggene blir optimalt plassert.

– I tillegg kommer miljøgevinstene med redusert rømning og mindre smitte, sier prosjektdirektøren.

Les også:

Her lander verdens største fly på Gardermoen

Dette multikopteret skygger unna norske flyplasser

Luftskip, luftputefartøy, helikopter og fly i ett