Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Finansminister Siv Jensen fikk en innføring i hva Borregaard forsker på ved demoanlegget for bioraffineri. Anders Sjöde er sjef for demoanlegget. Administrerende direktør Per A. Sørlie til høyre. (Bilde: Tore Stensvold)

STATSBUDSJETTET 2015

Finansministerens Borregaard-besøk satte spor i statsbudsjettet

Siv ble overbevist om at næringsrettet støtte til forskning og utvikling fungerer.

Siv Jensen trakk fram Borregaard-besøket i Finanstalen i Stortinget da forslaget til Statsbudsjett ble lagt fram.

– Det å se hvilken innovasjonskraft, nytenking og gjennomføringsevne som eksisterte i den bedriften, var egnet til å skape begeistring hos noen og enhver. Dette vil Regjeringen gjerne ser mer av, og budsjettet legger godt til rette for det, sa Jensen i talen.

Ut for å lære

Næringsrettet forsking og kommersialisering, marin forskning, mineralnæringen og forenkling er blant hovedprioriteringene i Nærings- og fiskeridepartementets forslag til budsjett for 2015.

Norsk Industri mener at finansministeren og andre i regjeringen har hatt godt av å komme ut og snakke med bedriftsledere.

Riktig tempo

– Forslagene om å styrke blant annet Brukerstyrt innovasjonsarena, Skattefunn og miljøteknologiordninger er tre viktige og riktige områder. De er næringsrettede og kan gi raske resultater, sier Knut E. Sunde, industripolitisk direktør i Norsk Industri til teknisk Ukeblad.

Han synes størrelsene på økningene også er fornuftige.

– Det er en styrt opptrapping i takt med etterspørsel og behov. Øker de med for mye, vil de bare sitte igjen med masse ubrukte midler ved årsslutt, sier Sunde.

Les også: Norske forskere vil lagre CO2 i mikroalger

Automatisering: Fra dette kontrollrommet styrer Borregaard alle prosesser. Finansminister Siv Jensen får informasjon av prosessoperatør Vetle Engebråten (t.h). Konsernsjef Anne Marit Panengstuen i Siemens og Borregaards fabrikk sjef Ole Gunnar Jakobsen følger med.
Automatisering: Fra dette kontrollrommet styrer Borregaard alle prosesser. Finansminister Siv Jensen får informasjon av prosessoperatør Vetle Engebråten (t.h). Konsernsjef Anne Marit Panengstuen i Siemens og Borregaards fabrikk sjef Ole Gunnar Jakobsen følger med. Tore Stensvold

Skattefunn

Det er stor begeistring for å gjøre Skattefunn-ordningen bedre. Beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU økes fra 8 til 15 millioner kroner og beløpsgrensen for innkjøpt FoU utvides fra 22 til 33 millioner kroner.

Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 33 millioner kroner.

– Dette åpner for at større prosjekter kan komme inn under ordningen. For en del bedrifter kan man velge Skatefunn-ordningen for å realisere prosjekter raskt, sier Sunde.

Styreleder i maritim bransjeforening i Norsk Industri, Kjersti Kleven, sier at Skattefunn er viktig både for det maritime klusteret og for industribedrifter generelt.

-Det er viktig å ha ordninger som gjør dørstokken mellom bedriftene og forskningsmiljøene lavere. Det er også viktig for bedriftenes innovasjonsevne og for å stimulere forsking med praktisk relevans for industrien, sier Kleven til Teknisk Ukeblad.

Norsk Industri ser også på endring i formuesskatten som positivt for næringsutvikling.

– Vi erfarer at utbytte i familieeide bedrifter brukes til investering og økt aktivitet dersom de ikke må brukes til å betale formueskatt, sier Sunde.

Selvopplevd

Kjersti Kleven, som er medeier i familiebedriften Kleven AS, er blant dem som gleder seg både privat og på vegne av mange i maritim bransje over at formuesskatten reduseres.

– Det gjør at investorer som oss kan investere mer og dermed bidra til arbeidsplasser og verdiskaping i samfunnet, sier Kleven.

Hun sier at eiere i familiebedrifter ikke  har andre kilder til å betale formuesskatten enn å ta verdier ut fra selskapene.

Tapper bedrifter

– I og med at formuesskatten også må betalast i år med negative resultat, fører det til uttak av utbytte også i år der en rent forretningsmessig ikke burde  gjøre det, sier hun.



Kleven mener også at  formuesskatten er konkurransevridande i og med at utanlandske eiere, naturlig nok, ikke betaler denne skatten.

– I maritim bransje er det mange familieeide bedrifter som nå får redusert si konkurranseulempe.

Les også: Det går så det gviner for maritim næring på Mørekysten

Maritime verdier

Maritim næring gir i dag arbeid til over 105 000 personer i Norge og skaper verdier for til sammen 160 milliarder kroner, ifølge en Menon-rapport.

Fra 2004 til 2012 økte antall sysselsatte i maritim næring i Norge med over 25 000 personer, og den samlede verdiskapingen ble mer enn doblet.

Innen maritim satsing, trekkes Maroff-programmet fram som det viktigste området.

Knut E. Sunde, industripolitisk direktør i Norsk Industri. Peder Qvale

Ocean Space Center

Regjeringen lover også å sette av nok midler i 2015 til å bringe planen om Ocean Space Center fram til en avgjørelse av omfang og tekniske løsninger.

Satsingen på forskning og innovasjon i tall:

  • 110 millioner kroner – styrke ordninga for etableringstilskudd i Innovasjon Norge
  • 70 millioner kroner – styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskingsråd
  • 50 millioner kroner – øke miljøteknologiordning i Innovasjon Norge
  • 30 millioner kroner – styrke de teknisk-industrielle instituttene
  • 20 millioner kroner – styrke forskingsprogrammet Forny2020 i Norges forskingsråd
  • 10 millioner kroner – styrke program for teknologier som har en bred samfunnsmessig betydning (muliggjørende teknologier)

Les også:

Ny Borregaard-teknologi hadde ikke kommet ut av laboratoriet uten offentlig støtte

Denne tanken har æren for noen av verdens beste skip

Dette skipet er utslippsfritt og har ingen mennesker ombord