Europas og EUs konkurranseevne og vekst står på spill hvis de ikke klarer å nå sine egne mål om innovasjon, mener Daniel Hamilton fra Johns Hopkins-universitetet.
– «Europa 2020» er ikke en retorisk øvelse, men et mulighetsvindu, sier han ifølge nettstedet Euractiv.
Europa 2020 er EUs strategi for å skape vekst, jobber og innovasjon de neste ti årene.
Slik skal målet nås
Dette er de viktigste målene for EUs for å sikre veksten fram til 2020:
- Andelen arbeidende i alderen 20-64 år skal opp fra 69 til 75 prosent
- Forsknings- og utviklingsinnsatsen skal opp til 3 prosent av EUs BNP
- EU skal kutte klimautslippene med 20 prosent
- 20 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybar energi
- Andelen som slutter for tidlig på skolen skal ned fra 15 prosent til under 10 prosent, og minst 40 prosent av de unge skal ha en grad eller eksamen
- Andelen som lever under fattigdomsgrensa skal ned med 25 prosent fra dagens 80 millioner til rundt 60 millioner
– Må firedoble innvandringen
Amerikaneren jobber ved Senter for transatlantiske studier på Johns Hopkins, og har gitt ut boken «Europe 2020: Competitive or Complacent?». Der analyserer han Europas konkurranseevne i forhold til resten av verden, og stiller spørsmål ved om vi er mette og trette eller om vi er i stand til å møte konkurransen fra de sultne fremvoksende økonomiene.
Nylig la han også fram en rapport om Europas konkurranseevne. EU trenger å lokke til seg kunnskapsarbeidere og ikke bare lavt utdannede flyktninger, mener han.
– Europa må doble dagens netto immigrasjon for å stoppe nedgangen i folketallet, tredoble den for å skaffe nok arbeidskraft og firedoble den for å beholde forholdet mellom arbeidskraft og pensjonister på dagens nivå, sier Hamilton.
EU er fortsatt verdens største eksportblokk, EU investerer mest i andre land og andre land investerer mest i EU. Blokken er også fortsatt den største handelspartneren til BRIC-landene, som er Brasil, Russland, India og Kina. Men det er ikke sikkert dette varer, for det mangler folk.
Har allerede flest
Allerede bor 70 millioner av verdens 164 millioner migranter i EU. Men mange av dem har lav utdannelse. 85 prosent av den lavt utdannede arbeidskraften drar til Europa, mens bare 5 prosent drar til USA.
- EU: 1,7 prosent av arbeidsstyrken er høyt utdannede utlendinger
- Australia: 9,9 prosent av arbeidsstyrken er høyt utdannede utlendinger
- Canada: 7,3 prosent av arbeidsstyrken er høyt utdannede utlendinger
- USA: 3,5 prosent av arbeidsstyrken er høyt utdannede utlendinger
– EU bør handle raskt, sier Shailendra Ghorpade i forsikringsselskapet MetLife ifølge Euractiv.
Hamilton understreker at det må investeres massivt i forskning og utvikling og utvikles en talentstrategi som utnytter potensialet i europeisk hjernekraft.
Tar dem ikke i bruk
Teknisk Ukeblad har så langt ikke funnet gode tall på hvor høy andelen av innvandrere til Norge som er høyt utdannet. Denne artikkelen fra Statistisk Sentralbyrå fra 2003 viser at mange opplysninger mangler, og at det er stort spenn i utdanningsnivået mellom ulike innvandrergrupper.
Ifølge SSB får langt færre av de høyt utdannede innvandrerne i Norge jobb i akademiske yrker og som ledere enn høyt utdannede etniske nordmenn. Mange høyt utdannede innvandrere kjører taxi eller vasker. Mens 90 prosent av Norges høyt utdannede har akademiske yrker, gjelder det bare 45 prosent av innvandrerne. 40 prosent av de høyt utdannede innvandrerne jobber på kontor, med salg og service, som håndverkere, operatører eller sjåfører.
«Innvandrere med høyere utdanning har en tyngre vei inn på arbeidsmarkedet enn andre høyt utdannede,» konkluderer SSB. Men de legger til at de så langt ikke har kartlagt grundig hva som er årsakene til dette. Ett eksempel kan være dårlige norskkunnskaper.
