Når nettene blir lange, kommer ansienniteten fort til kort. Det går mot en nervepirrende julestri for mange ansatte i norsk industri. I hvert fall dersom NHOs dystre prognoser slår til.
Hele 37 prosent av industribedriftene regner med å måtte permittere eller si opp ansatte i løpet av første kvartal 2010.
Blant dem er Draka Norsk Kabel som nylig fikk olje- og energiminister Terje Riis-Johansen til å åpne sin nye fabrikk
Frykter tøffere tider
Fremdeles er det stille i den nye produksjonshallen på Holmen i Drammenselva der de blant annet skal produsere undervannskabler til offshore vindkraft.
– 2010 blir tøft. Vi ser det allerede nå på ordreinngangen og har sett det de siste to-tre månedene. Farten har minket, sier administrerende direktør Endre Espeseth i Draka.
Draka Norsk Kabel leverer kabler til blant annet kraftbransjen, industri og offshore. Espeseth mener alle innen marine, olje, gass og subsea vil få det tøft i 2010. Spesielt i første halvår.
– Vi holder på å forberede oss på det nå. Vi må tilpasse kapasiteten etter situasjonen, sier Espeseth.
– Betyr det nedbemanning?
– Det blir permitteringer og førtidspensjonering, ja.
I dag jobber det 240 ved Drakas fabrikk i Drammen. Espeseth kan ikke si noe om hvor mange som må permitteres.
– Vi jobber med det, er hans kommentar.
25 tusen flere ledige
Svarene de drøyt 2.200 NHO-bedriftene har gitt til økonomibarometeret «Økonomisk overblikk» viser at krisa faktisk har forverret seg utover i 2009. Stikkord er en kraftig nedjustering av markedsutsiktene, lavere lønnsomhet og svekket konkurranseevne.
Skjebnefellesskapet deles av industrien og byggnæringen.
– Mens bedriftene var relativt optimistiske i april, ser de mørkt på situasjonen nå med unntak av servicenæringen. Ikke overraskende får vi en tosporsøkonomi der industrien og bygg- og anlegg ennå ikke har sett bunnpunktet, sier seniorøkonom Einar Jakobsen i NHO, som var en av dem som la fram rapporten i slutten av november.
Enda flere
Han peker dessuten på at bedriftene har hatt en tendens til å undervurdere situasjonen, og at det kan bli enda flere oppsigelser enn dette det kommende året.
Organisasjonen tror at summen av registrerte ledige og personer på arbeidsmarkedstiltak vil øke fra dagens 95.000 til 120.000 mot andre halvår i 2010.
Dramatisk investeringskutt
Et marked som forsvinner parallelt med at industrien kjemper for å være lønnsomme, betyr at omstillingsbehovet er enormt.
– Det er mer positivt nå enn for et halvt år siden, men fortsatt er det en usikkerhet som gnager. Bedriftene skal nok klare seg, men framtidige investeringer er avhengig av klarere signaler om hvor det bærer med norske rammebetingelser, sier Helene Falch Fladmark. Hun er prosjektleder i Eydenettverket som organiserer 12 industribedrifter på Sørlandet.
Verdensmarkedet er det ikke mye å gjøre noe med, men rammebetingelser som energipriser og karbonlekkasje kan norske myndigheter påvirke.
– Man kan alltids bli bedre på det man gjør, og hele tiden kutte kostnader og forbedre prosesser, men vi jobber med å få norske myndigheter til å forstå betydningen av at industrien kan bidra for å løse klimautfordringene, sier hun til Teknisk Ukeblad.
Ny teknologi
Bedriftene selv sier i NHO-undersøkelsen at de nå konsentrerer seg om kjernevirksomheten, i kombinasjon med økt kompetanse. I industribedriftene legges det også betydelig vekt på teknologifornyelse.
– Derfor burde den delen av krisetiltakene som blant annet stimulerer til teknologifornyelse i industri og annet konkurranseutsatt næringsliv vært videreført – i tillegg til at oljepengebruken skulle vært mindre, sier Petter H. Brubakk, direktør for næringspolitikk i NHO.
Dramatiske investeringskutt
For samtidig stuper investeringsnivået i industrien. I Statistisk sentralbyrås ferskeste oversikt, fra 2. desember, ligger utførte og påregnede investeringer for 2009 på 22,6 milliarder kroner. Det er ti milliarder kroner – 30 prosent – mindre enn på samme tid i fjor.
SSB-dataene tyder på at industriinvesteringene vil falle med ytterligere 20 prosent neste år.
Utsiktene er svekket for store industriinvesteringer i Norge i årene framover. Flere av industribedriftene i Norsk Industri har sagt at de ønsker å prioritere investeringer i andre land den nærmeste tiden.
For Hydro betyr nedturen på verdensmarkedet at investeringene strupes. I 2010 planlegger selskapet investeringer på totalt 5,3 milliarder kroner, ned fra 10,2 milliarder i år.
Det kom frem da Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg snakket til investorer under forrige ukes kapitalmarkedsdag.
I Drakas tilfelle, investerte de 150 millioner kroner i det nye produksjonslokalet i Drammen.
Besluttet da alt pekte opp
– Den nye fabrikken får en litt tøff start. Byggingen ble besluttet for to år siden, i en tid da alt gikk inn i himmelen. Vi tror den langsiktige satsingen på offshore vindmøller er riktig, aktiviteten er der. Men det er et tidsgap fra første tilbud til beslutning og til kunden trenger kabel. Det er gjerne et vindu på 12 måneder før man trenger kabel, noe som igjen bekrefter at 2010 blir et år vi bare må gjennom, sier Espeseth.
Draka leverer i tillegg kabler til olje og gassektoren, men også der blir det utfordringer framover.
– Den sektoren har jo også stoppet opp, i alle fall på nye investeringer.
– Har myndighetene gjort nok for at ikke krisen for industrien skal bli for stor?
– De grepene som er tatt, er mye på offentlig side. Vi er også inne i landbasert industri, som har fått en positiv effekt av tiltakene. Men på olje og gass- og eksportindustrien har det null effekt, sier Espeseth.
Kraftforsyning drar opp
Fallet i industrien totalt sett hadde vært enda mer dramatisk hadde det ikke vært for at det fortsatt brukes mye penger på produksjon og distribusjon av elektrisk strøm.
– I kraftbransjen har ikke investeringene stoppet opp i samme grad som i industrien. Det området vi har merket minst på i år er innenfor olje- og gass. Vi jobber veldig mye inn mot eksisterende felt og i og med at vi er en utstyrsleverandør kan du ikke sammenligne oss med de store verftene som er avhengig av at det bygges noe nytt, sier han.Vi har også lykkes med å få en del viktige ordrer i midtøsten.
Dermed er det ikke helsvart for dem. Den internasjonale industrigiganten leverer til en lang rekke bransjer og både innen kraft- og energibransjen og offshore har ABB fortsatt nok å gjøre.
– Vi merker at det butter i industrien, blant annet innen maritim og shipping. Vi leverer mye til tungindustri og prosessindustri. Store industrikunder hos oss i Norge er selskaper som Hydro, Norske Skog, Alcoa og Elkem. Ingen av dem jeg nevnte har investert så mye den siste tiden, sier Rune Finne, administrerende direktør i ABB, som leverer kraft- og automasjonsteknologi.
Mindre hjelp fra olje
– For ett år siden, i finanskrisens begynnelse, fikk norsk næringsliv et pusterom på grunn av svak krone og en sterk dollar. Dette har endret seg til at de i dag har et handikap i forhold til konkurrenter i Europa på over 50 prosent, påpeker sjeføkonom Tor Steig i NHO.
Han advarer nå mot at omstillingsgrepene i Norge på kort sikt vil ha større negative konsekvenser enn positive. Og det er spesielt styringsrenta han er redd for.
– Det er liten inflasjonsfare internasjonalt med lave renter rundt oss. Dersom Norge setter renta mer og hurtigere opp enn andre land, slik at vi blir sett på som annerledeslandet, vil det raskt forsterke krona og øke kostnadsulempene ved å være lokalisert i Norge, sier Steig.
I tillegg viser han til at norsk økonomi ikke lenger kan forvente å få den samme drahjelpen fra oljesektoren som tidligere.
– Det som inntil nå har gjort industriutviklingen mer positiv i Norge enn i nabolandene, har vært store ordrereserver i oljesektoren som har gitt aktivitet lenge. Dette endrer seg nå, og dette er noe av grunnen til at vi har et annet syn på norsk økonomi enn andre prognosemakere har, sier sjeføkonomen.
Kontinuitet
Draka-direktøren mener det er uheldig for leverandørindustrien at oljesektoren går i store svinginger.
– I 1999/2000 var det også en skikkelig bølgedal. Etter det har det tatt av og industrien har så vidt klart å henge med på investeringstakten, mens vi nå er nede igjen i tørke på nyinvesteringer. Det er uheldig for leverandørindustrien. Vi får ikke den kontinuiteten vi trenger.
– Hva kan gjøres for å hindre svingningene?
– Myndighetene kan tildele blokker og få investeringene på et mer jevnt nivå. Dessuten sitter Statoil med et veldig ansvar for å holde aktiviteten oppe.
Han synes det er synd at Norge ikke satser mer på offshore vindkraft. Draka satser på å levere undersjøiske kabler til britisk sektor, Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark.
– Norge er ikke på banen og det er beklagelig. Vi var pioner innen olje- og gassindustrien og skulle gjerne hatt pådrivere for offshore vindkraft også. Det ville ha hjulpet leverandørindustrien stort.
Manglende fornybarvilje
Han savner en villighet til å satse på fornybar energi.
– Olje og gass er en sovepute i forhold til å ta tak i nye energikilder, sier Espeseth.
Draka-sjefen har lenge sett at 2010 blir verre enn mange har trodd.
– Når man stopper nye prosjekter innen olje og gass, tar det tid å starte opp igjen. Vi har ikke fått finanskrisen inn så mye i år fordi vi har hatt avslutning av prosjekter i olje- og gassrelatert industri. Men nå vil verdiskapningen i industrien gå ned og norsk industri vil gå gjennom en fase som blir tung.
Helt mørkt ser han likevel ikke på framtiden. Draka opplever aktivitet på forespørselssiden, men det gjelder leveranser først i 2011 og 2012.
– Det viser seg at slike faser kan være sunne, fordi bedriftene rydder opp og strukturerer. Men varer det for lenge, kan industri forsvinne.
