ØRA INDUSTRIPARK: Også her har DVS Norge lagret farlig avfall ulovlig. Tidligere i uken ble det kjent at de hadde lagret avfall hos Oleon i Sandefjord. Ingen av stedene hadde tillatelse til å lagre farlig avfall. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

– Det er vårt ansvar

  • Industri

Selskapet DVS Norge innrømmer å ha mellomlagret rundt 7000 tonn farlig avfall på Øra industripark i Fredrikstad.

Øra Næring som har tatt imot avfallet sitter nå i møte med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Dette kommer frem etter at Bellona denne uken aksjonerte mot selskapet Oleon i Sandefjord. Der var det lagret rundt 30 000 tonn med farlig oljeavfall fra selskapet DVS Norge uten tillatelse. Avfallet kan ifølge Klif danne brannfarlige gasser.

Les saken: Fare for gassdannelse i tankene

– Liten aktør

– Vi er en ganske liten aktør i dette markedet. Vi tok imot ca. 40 000 kubikk i fjor, og prosesserte rundt 17 000 kubikk. Resten har vi lagret, sier daglig leder Jan Henning Legreid i DVS Norge til Teknisk Ukeblad.

Det er DVS Norge selskapet som eier det ulovlig lagrede avfallet i Sandefjord og Fredrikstad, som blant annet er prosessvann, sedimenter og boreslam.

Selskapets daglige leder legger seg helt flat og sier det aldri skulle ha skjedd. Han lover å rydde opp fortest mulig.

Les også: – Sjekk leverandørene

Innrømmer Fredrikstad-lagring

– Dere har også mellomlagret 7500 tonn avfall på Øra industripark i Fredrikstad?

– Ja, vi har gjort den samme feilen to ganger. Vi informerte selv Klif om dette i går ettermiddag, men det virket som de allerede visste det. Vi har ikke sjekket konsesjonen til Øra Næring. Vi har snakket forbi hverandre, men det er vårt ansvar, sier Legreid.

Han innrømmer at DVS Norge ikke har kontrollert at bedriftene som tok imot avfallet for lagring hadde formell konsesjon fra Klif.

– Vi har forespurt oss om lagring og sendt produktdatablad, men ikke kontrollert fysisk at de har tillatelse. Det har gått for fort i svingene. Det har vært et kjør på å ta unna, derfor har vi ikke gjort jobben godt nok, sier han.

Les også: Bellona fant lekkasjer

Lagrer 50 000 kubikkmeter

DVS Norges konsesjon gir dem lov til å lagre 23 000 kubikkmeter farlig avfall, men medregnet lagrene på Øra og Oleon har de nå lagret over dobbelt så mye.

– Hvor mye avfall har dere mellomlagret på Mongstad?

– Der har vi tillatelse til å lagre 23 000 kubikk, og det er nesten fullt. Når vi har fjernet vårt gamle bioanlegg frigjør vi plass til nesten 4000 kubikk.

– Og hvor mye har dere lagret totalt?

– Da er vi på rundt 50 000 kubikk, sier Legreid.

Les også: – De brøt regelverket og det er alvorlig

Skal halvere mengden

DVS Norge lover å kutte kraftig i mengden som ligger lagret nå.

– Vår konsesjonsgrense er 23 000 kubikk. Vi skal ned under den grensen. Klif sier at det som ligger på Øra og Oleon ligger under vår konsesjon, og det tar vi til etterretning. Skal vi behandle dette selv kommer det til å ta tre måneder. Vi kommer til å bruke underleverandører i Danmark og Tyskland til å få dette unna fortest mulig. Vi håper at Klif vil behandle eksportsøknadene hurtig. Dette er godkjente anlegg i utlandet.

– Bellona sier dere har tatt imot avfall for 50-70 millioner kroner, er det en korrekt sum?

– Det vi har lagret har vel en verdi på rundt 40 millioner kroner, sier Legreid.

Les også: – Trodde de hadde lov

– Er ikke unike

– Har dere også liggende slopvann lagret på skip, slik Bellona hevder?

– Nei. I mai hadde vi lager på to skip som lå i Sløvåg og ventet, som vi tok tilbake på anlegget vårt. Dette ble sett på som en mellomlagring av Klif, men vi så på det som en operasjon fordi vi tømte noen tanker for å sette inn nye ventiler. Vi har nå også chartret et skip som skal hente tilbake avfall fra Sandefjord og Fredrikstad.

– Er det riktig å ta imot alt dette avfallet når dere ikke kan behandle det umiddelbart?

– Nå har vi fasiten. Det er jo ikke det. Men jeg er ganske sikker på at vi ikke er unike. Vi skulle aldri ha gjort dette. Vi prøvde å løse et problem i markedet. Planen vår er at det nye anlegget skulle behandle dette hurtigst mulig.

– Viss dere hadde sagt nei til å ta imot mer – hva hadde skjedd da?

– Da tror jeg boringen hadde stoppet i Nordsjøen.

– Småpanikk i systemet

– Kunne underleverandørene til oljeselskapene ha sendt avfallet til utlandet?

– Hvis de hadde eksporttillatelser, så. Jeg vet at vi har avvist like mange supplyskip som vi har tatt imot. Vi har ofte sagt nei, det er fullt, vi kan ikke ta imot. Da har det vært småpanikk i systemet, for ingen har kunnet ta imot. Innimellom har aktører sagt de kunne ta imot, men det har vært et kjør i systemet. Det fritar oss ikke fra noe ansvar, det er vi selv som har valgt dette, sier Legreid.

– Har ikke staten og oljebransjen tatt høyde for økte avfallsmengder fra petroleumsnæringen?

– Det kan man trygt si, som en generell betraktning. Vi hadde tenkt å bygge et mindre anlegg enn det vi har gjort nå. Men det var et stort trykk i markedet. Derfor bestemte vi oss i fjor sommer for å bygge et mye større bransje. Det ble veldig positivt mottatt i bransjen, for alle så at kapasiteten vil være altfor lav. Dette anlegget vil bli en stabiliserende faktor.

Les også: Bellona-aksjon i Sandefjord

– Kan ta unna avfallet

– Blir det nye anlegget deres stort nok til å ta unna alt farlig avfall som leveres fra sokkelen?

– Sammen med alle de andre anleggene vil det nok det. Hvis det ikke kommer enda mer avfall, da. Det kan man ikke vite. Man kan si det sånn at boreslam-selskapene som er leverandører til oljeselskapene og også har kontrakter på returen, de har opplevd situasjonen som ustabil. De har aldri visst 100 prosent om de ble kvitt avfallet. Det har vært trykk i alle ledd. Folk har jobbet døgnet rundt, sier Legreid.

– Hvor er det blitt av det farlige avfallet som dere ikke tok imot?

– Det vet jeg ikke. Noe har gått til konkurrenter som Franzefoss. Men hvor alle de skipene har gått som vi ikke kunne ta imot, det har jeg ikke noe svar på.