Det å lage gode bildesensorer var ekstremt viktig når hele filmbransjen gikk nedenom under den knusende vekten av digitaliseringen.
Det var slutt på å la lyset endre et belegget av sølvsalter fotokjemisk. Nå kunne fotonmengden leses av direkte i silisiumpiksler.
Mindre stråling
Men lys er bare elektromagnetisk ståling i det spekteret øyets sensorer oppfatter. Det vil si fra 400 til 700 nanometers bølgelengde. Silisiumsensorer kan brukes til mye mer, og det å fange røntgenstråling i området fra 0,01 til 10 nanometer er også et viktig område.
For det første har digitaliseringen gjort røntgen veldig mye mer effektiv. Bildene kommer opp på skjermen øyeblikkelig. Som i kameramarkedet har utviklingen av digital røntgen dyttet filmen ut av sykehusene.
Fra først å være en alternativ, men litt underlegen teknologi, er den i dag mer høyoppløselig og krever mindre stråledose. Det siste er svært viktig.
Hele poenget med røntgenstråler er at de går gjennom vevet og jo større doser, jo mer skade gjør de. Utviklingen går derfor mot sensorer med bedre sensitivitet slik at de kan gi det samme bildet med lavere stråleintensitet.
Stort marked
Det ligger mye penger i medisinsk utstyr. I Norge er markedet for det man kaller helse-IT, som dekker alt fra pasientjournaler til røntgenmaskiner, på rundt en milliard kroner årlig og veksten er formidabel. Området antas å vokse mellom 10 og 15 prosent årlig i de neste tre til fem år.
Det er ikke så rart. Fremskrittene på området er store og muligheten for gode diagnoser og terapier er bedre jo mer moderne utstyret er. Tradisjonelt har markedet vært dominert av noen store amerikanske og europeiske selskaper.
Nå banker japanerne, med Canon i spissen, på døra.
Les også: Tror organproduksjon er rutine innen ti år
Sterke på røntgen
Canon har holdt på med røntgenmaskiner i over 70 år. Canon var de første som utviklet bærbare enheter. For større løsninger har de i Europa solgt utstyr gjennom selskapet Rogan Delft som har bygget videre på Canons digitale røntgensensorer.
Dette nederlandske selskapet har også egenutviklede løsninger for håndtering av de digitale bildene, slik som Multi-viewer dekker hele spekteret av bilder fra ulike bildedannende medisinske systemer.
For tre år siden kjøpte Canon opp selskapet og nå skal de utvide satsingen under eget navn.
I fire land skal det settes inn et ekstra støt, og Norge er et av dem, det eneste landet i Norden.
– Det finnes mange former for bildedannende medisinske teknologi i dag, men røntgenteknologi er fremdeles den aller viktigste. Selv om vi har drevet med dette lenge, innoverer vi ennå i rask takt. Våre spesialiteter er fleksible og mobile systemer og ikke minst høyoppløselige røntgenapparater som fungerer godt med små stråledoser. Det er bra både for personell og pasienter, sier Henrik T. Klemetsen, som leder Canons medisinske satsing i Norge.
Likner et digitalkamera
Røntgenutstyr har fulgt etter det vanlige digitalkameraet. Som i et digitalkamera er det sensoren som er den viktigste komponenten, men der stopper også sammenlikningen.
Resten av et digitalkamera er en samling av elektronikk, linser og annet som skal sørge for optimale bilder under alle forhold. I et røntgensystem er det sensorplaten den viktigste komponenten.
Resten er bare en røntgenkilde som skal belyse platen. Det betyr at det har vært enkelt å digitalisere røntgenmaskiner ved å bytte fra film til sensorplater.
– For å sammenlikne med et kamera så er den digitale behandlingen av sensordataene særdeles viktig. I tillegg til å lage sensorplatene har vi programvare som kan få mest mulig ut av signalene vi leser ut, sier Klemetsen.
Les også: Odd Richard (62) fikk nytt syn med ny linseteknologi
Rask utvikling
– Vi har arbeidet lenge med digital røntgen, og har sett en rivende utvikling på området. Da røntgen ble digitalisert var ikke sensorene like følsomme som filmen vi benyttet før, og da trengte vi større dose. Det var ikke bra hverken for pasienter eller betjening, selv om det å få bildene digitalt gav veldig mange fordeler. Det ble slutt på fremkalling og mye enklere å lagre bilder.
– I dag har vi fått mye mer følsomme sensorer og spesielt det siste året har det kommet teknologi som krever mye lavere stråledoser enn noen gang før. Dette skyldes både følsomheten i sensorene, men også fremskritt i programvaren som behandler bildene. Nå er vi nesten ned i halvparten av røntgendosen vi trengte før til den samme bildekvaliteten, sier teknisk sjef i selskapet Decotron, Hans Espen Jordhøy.
Han forteller at oppløsningen på moderne sensorer er på åtte punkter per millimeter og trenden er enda høyere oppløsning.
Bildeprosesseringen gjør at man kan finne detaljer lettere enn før ved å variere mellom høy og lav kontrast. Den lave dosen sensorene klarer seg med har gjort det lettere og tryggere å bruke røntgenutstyret til å generere video også.
– Vi kan bruke det samme utstyret som når det lages vanlige bilder til å produsere video med opptil 30 røntgenbilder i sekundet. Da kan vi se inn i kropper ved hjelp av kontrastmidler i blodstrømmen, i svelget, mage og tarm.
Ikke bare medisin
Det er ikke bare innen helsevesenet moderne digital røntgen kommer til nytte. Utvikling av programvare har gjort det lettere å skille nivåer i bløtvev også.
På Oslo Lufthavn Gardermoen har tollvesenet røntgenutstyr som kan avsløre narkotika som er gjemt inne i menneskers fordøyelsessystem eller i bagasje.
Les også:
Derfor tror ekspertene på mer effektiv kreftbehandling
3D-teknologi skal bidra til operasjoner som belaster kroppen mindre
