- IKKE MULIG: Sømoperatør Gerd Skjortnes har jobbet i Ekornes i 16 år. Hun tror heller ikke det er mulig å automatisere sømproduksjonen, og er derfor ikke redd for å bli utkonkurrert av nye maskiner. (Bilde: Jannicke Nilsen)
AVANSERT: Den automatiske symaskinen på Ekornes i Sykkylven går i seks akser, opp og ned, med helt uavhengig over og underdel. All vridning og bevegelse skjer synkront og må skje helt presist. (Bilde: Jannicke Nilsen)
SKEPTIKER: Opplæringsansvarlig på sømavdelingen ved J.E. Ekornes, Synnøve Kalvatn tror ikke på ledelsens mål om å halvere sømtiden. - Jeg ser at det er enkelte ting ved trekkproduksjonen en robot kunne ha klart, men den maskinen eksisterer ikke i dag. Stoff er ikke et dødt materiale, det varierer i kvalitet og er levende, sier Kalvatn. (Bilde: Jannicke Nilsen)
KAN EN ROBOT GJØRE DETTE? Ekornes satser stort der andre har feilet, og vil halvere sømtiden på sin største sømavdeling, ved J.E. Ekornes i Sykkylven. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Automatisering framfor outsourcing

  • Industri

I et hjørne av den enorme sømsalen hos J.E. Ekornes i Sykkylven står en stor firkantet installasjon og lager lave, men skjærende lyder.

Maskinen er det første håndfaste beviset på at sømprosjektet til Ekornes har gitt resultater.

Maskinen produserer en liten, men helt nødvendig detalj til Stresslessen: Underdelen til trekket på fotskammelen.





Pionérprosjekt

– Dette er en prototyp i et pionérprosjekt. Jeg kan aldri tenke meg det har vært laget noe så avansert som dette i møbelindustrien, mener servicetekniker Tor Ronny Gjelstenli. Han kommer fra Amatec, som har levert maskinen, og som produserer maskiner og utstyr til sømindustrien.

Først fester maskinen to plastmaljer på stoffet som trekkes inn ved hjelp av et rullebånd. Så stanses stoffet i maljene ut, før en enorm symaskinnål med imponerende bevegelighet og presisjon syr inn en glidelås i en bue, nøyaktig mellom de to maljene.

– Symaskinen går i seks akser, opp og ned, med en helt uavhengig over og underdel. All vridning og bevegelse skjer synkront og må skje helt presist, forklarer Gjelstenli.

I en annen kant av salen sitter sømoperatør Gerd Skjortnes. Hun har 16 års fartstid ved bedriften, og er skeptisk til planene. Ikke fordi hun er redd for å bli utkonkurrert av maskiner – det er det få som frykter – men fordi hun rett og slett ikke tror sømautomatisering er mulig i så stor skala som ledelsen ønsker.





Krever håndlag

– Å sy et stoltrekk er vanskelig. Det er altfor mye kriker og kroker og ulik materialkvalitet til at en maskin kan håndtere jobben. Rette, enkle sømoperasjoner går, men maskiner kan aldri erstatte sømoperatører fullt og helt, sier Skjortnes.

Hun får støtte av opplæringsansvarlig på sømavdelingen. Synnøve Kalvatn. Hun holder styr på 220 av Ekornes' totalt 350 sømoperatører, og er med i prosjektgruppen for sømautomatiseringsprosjektet.

– Jeg ser at det er enkelte ting ved trekkproduksjonen en robot kunne ha klart, men den maskinen eksisterer ikke i dag. Stoff er ikke et dødt materiale, det varierer i kvalitet og er levende. Teknikere tenker bare at «dette må da gå», men da er det mange sider ved produksjonen de ikke kjenner til, sier Kalvatn.





Outsourcing

Kalvatn er likevel glad for bedriftens satsing på sømautomatisering – noen må gjøre det. I den andre enden truer outsourcingsspøkelset.

– Det er ikke automatisering som er trusselen for sømoperatørene på Ekornes, men billig arbeidskraft i utlandet, slår Kalvatn fast.

Maskinen på J.E. Ekornes har en teoretisk kapasitet på 120 trekk i timen – to trekk i minuttet. Den har hatt innkjøringsproblemer, men skal allerede nå være i stand til å produsere i topptempo, ifølge teknikeren fra Amatec.

– Et mål er å få automatisert påsying av trekket på understellet til fôret til fotskammelen. Men det er veldig langt fram i tid, sier Kalvatn.

En annen prototyp, som utgjør et langt større gjennombrudd forskningsmessig, står på Raufoss, i laboratoriet hos RTIM.





Gjennombrudd

Maskinen på Raufoss skal gjøre en så tilsynelatende banal ting som å feste mykt fiberskum til ulike hudtyper. Å få denne festeprosessen automatisert vil i første omgang kutte behovet for to-tre sømoperatører som hver dag utfører dette arbeidet på sømsalen. Totalt kan denne løsningen redusere den manuelle sømtiden med 10-15 prosent.

– Roboten er svært avansert, den kan utføre både 2D og 3D sømaktiviteter. Roboten henter og plasserer fiber og hud ved hjelp av maskinsyn, og fører dette gjennom en symaskin i et ønsket mønster, forklarer prosjektansvarlig Leif Jarle Aure i Ekornes.

Roboten styres og koordineres i et integrert system.





Tiltrekker forskningsmiljøer

Prosjektet er så interessant at forskning- og teknologimiljøer i Australia, England, Portugal og Tyskland har bidratt med kompetanse, og deltar på jevnlige workshops med prosjektgruppen.

Neste skritt er å utvikle en løsning som kan sy sammen ulike hudbiter. Dette krever separat innmating av de to bitene, og løsningen vil kunne produsere både 2D og 3D komponenter i et fleksibelt system. Denne maskinen vil bli utviklet i samarbeid med et selskap i Australia.

I tillegg jobbes det med robotisering av kompleks 3D søm sammen med Amatec og en tysk teknologileverandør.

– Vi skal ta mange små skritt, slik tror jeg vi skal komme i mål. Vi skal ikke hoppe av og outsource ved første vanskelige skritt, vi skal stå løpet ut, til vi er i mål. Eller til vi har bevist at sømautomatisering er umulig, sier Aure