MINISTER: Tora Aasland ser på hva en superleder kan gjøre hos IFE. (Bilde: Trond Gram)

– Århundrets satsing på materialforskning

  • Industri

Regjeringen har besluttet å delta i byggingen av et gigantisk forskningsanlegg, European Spallation Source (ESS). Anlegget, som skal ligge i Lund, skal etter planen stå ferdig i 2018.

Det vil koste ca. 13 milliarder kroner og få en årlig driftskostnad på en milliard kroner, når det tas i bruk.

Samarbeid

Institutt for energiteknikk (IFE) har nylig inngått en samarbeidsavtale med ESS og får en sentral rolle i prosjektet. Instituttet skal blant annet bidra med instrumentutvikling, testing og metodeutvikling for prosjektet.

Ifølge administrerende direktør Kjell Bendiksen på IFE, som karakteriserer prosjektet som århundrets satsing på europeisk materialforskning, kan ESS sammenlignes med et enormt mikroskop som bruker nøytroner i stedet for lys til å undersøke forskjellige materialer.

– Et enormt anlegg

Nøytroner har den egenskap at de kan brukes til å «se» inn i materien og avsløre hvor atomene sitter og hva de gjør.

– ESS er et enormt anlegg. Det blir verdens kraftigste nøytronkilde og verdens kraftigste verktøy innenfor materialvitenskap, forteller Bendiksen til Teknisk Ukeblad. IFE har foreslått et vitenskapelig og teknologisk samarbeidsprogram med en total ramme på ca. 175 millioner kroner i byggeperioden.

Han forteller at IFEs JEEP II reaktor på Kjeller i dag er eneste vitenskapelige nøytronkilde i Nord-Europa og at deltakelse i ESS-prosjektet er viktig for materialteknologimiljøet i Norge.

Viktig for Norge

– Det er meget viktig for norsk materialforskning at vi blir med på dette.

Universitetet i Oslo og NTNU står også sentralt og vil forhåpentligvis bli tilknyttet, sier IFE-direktøren.

– Vår hovedinteresse for dette er innen materialvitenskap, særlig nanoteknologi og fornybar energi, men det er et titall bruksområder her, inkludert alle de tematiske satsingsområdene til Forskningsrådet.

– ESS vil kunne gi meget gode spin-off-effekter for norsk industri. I tillegg til selve byggingen, skal jo de nye materialer som måtte komme ut av prosjektet produseres, legger han til.

2,5 prosent

Totalt skal Norge bidra med 2,5 prosent. Ikke en stor andel, men når totalen er på 13 milliarder kroner i byggeperioden, blir det likevel en anselig sum.

Direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén skulle gjerne sett at bidraget var større, men mener det viktigste er å være med.

– Til sammenligning er danskene inne med 12,5 prosent og svenskene enda mer og vi ville nok fått en større andel av dette hvis bevilgningen var større. Men faglig sett har vi sikret oss at vi får tilbake det vi ønsker, sier han til Teknisk Ukeblad.

Hallén mener det nå begynner å svinge litt mer av regjeringens satsing på tungt utstyr og infrastruktur til forskning.

– Vi har fått en veldig god start og en forutsigbarhet i bevilgningene til tyngre forskningsutstyr i og med at noe av avkastningen av forskningsfondet går til det. Før måtte vi jobbe opp mot regjeringen fra sak til sak, sier han.

Viktig forutsetning

Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, har jobbet med denne saken siden hun ble statsråd for to år siden. Hun mener det er viktig at Norge er med.

– Forskning på materialteknologi er en forutsetning for at vi er med i utviklingen av fornybar energi, sier hun og legger til at bidraget også vil gi mye tilbake til industrien.

– Dette skjer i parallell utvikling med de mer kommersielle prosessene. Ikke minst innen solenergi. Det er viktig at denne kunnskapen omsettes til mer praktiske produkter, sier hun til Teknisk Ukeblad.