INDUSTRI

Aker satser i USA

AMIN-FANGST: Dette er toppen på det 62 meter høye absorbsjonstårnet på Mongstad hvor Aker Clean Carbon skal teste sin aminbaserte CO2-fangst. Nå har selskapet inngått en allianse med selskapet Worley Parsons for å forsøke å selge teknologien i USA og Canada.
AMIN-FANGST: Dette er toppen på det 62 meter høye absorbsjonstårnet på Mongstad hvor Aker Clean Carbon skal teste sin aminbaserte CO2-fangst. Nå har selskapet inngått en allianse med selskapet Worley Parsons for å forsøke å selge teknologien i USA og Canada. Bilde: Kjetil Malkenes Hovland
Kjetil Malkenes Hovland
12. juli 2011 - 12:03

Det norske CO2-fangstselskapet Aker Clean Carbon (ACC) har inngått en allianse med det australsk-amerikanske selskapet Worley Parsons .

Leverer teknologi

Sammen skal selskapene utvikle ingeniør- og designløsninger (FEED-studier) for CO2-fangstanlegg i USA og Canada. Selskapene er også åpne for å lisensiere fangstteknologi og levere anbud på EPC-kontrakter (prosjektering, innkjøp, installasjon og byggeledelse).

– Vi ser for oss et samarbeid der vi leverer teknologi og de gjør bygging og prosjektstyring. Dette vil kunne gi ekstra tyngde til vårt tilbud, sier administrerende direktør Liv Monica Stubholt i Aker Clean Carbon til Teknisk Ukeblad.

Liv Monica Stubholt, direktør i Aker Clean Carbon. 22. mars 2011
– Vi ser for oss et samarbeid der vi leverer teknologi og de gjør bygging og prosjektstyring. Dette vil kunne gi ekstra tyngde til vårt tilbud, sier administrerende direktør Liv Monica Stubholt i Aker Clean Carbon til Teknisk Ukeblad. TIL USA: Liv Monica Stubholt og Aker Clean Carbon samarbeider med selskapet Worley Parsons. Målet er å komme seg inn på det gryende markedet for CO2-fangst i USA og Canada. Kjetil Malkenes Hovland

Kullsektoren frykter klimakrav

Det er i første rekke amerikanske kullkraftverk som nå ser på CO2-håndtering, i bekymring for eventuelle nye klimakrav.

– Det er en bred forståelse av at karbonfangst er en del av fremtiden for å redusere utslippene. Det er samtidig en misnøye med at både nasjonale og internasjonale politiske signaler er utydelige, sier Stubholt.

Hun mener mange selskaper i kraftsektoren i USA var åpen for et system med klimakvoter. Dette ser ikke ut til å komme.

– Mange i kraftsektoren er skuffet, for det ville gitt dem større forutsigbarhet. Den er ikke god nok i USA i dag, sier Stubholt.

Øker konkurransekraften

– Hvilke følger får det for selskapene?

– Selskapene opplever at det er vanskelig å vite hvor mye og hvor fort kostnadene knyttet til CO2-utslipp vil øke. De ønsket seg en kostnadsbane. De skjønner at de må gjøre noe, men vet for lite om hva de må gjøre, sier Stubholt.

Dette gjør at markedet modnes senere enn det ellers kunne gjort. Men mange bedrifter forbereder seg nå på eventuelle nye klimakrav, ifølge Stubholt.

– Mange tar likevel grep, gjør studier og utvikler piloter for å ha kunnskapen om eget kraftverk og tilpasningsmuligheter for å rense, sier hun.

Både Europa og USA

Fra tidligere er Aker Clean Carbon involvert i flere prosjekter i Europa. Nå ønsker de å være med i USA også.

– Vi bruker mye tid på USA og Canada nå fordi vi tror det blir et parallelløp til de viktige prosjektene vi konkurrerer om i Europa. Vi må kjøre begge løp. I Europa skal det utdeles en til tre kontrakter før utløpet av 2012, de såkalte flaggskipene deres. Vi konkurrerer om to av dem, sier Stubholt.

Hun mener Aker Clean Carbons nye samarbeidsavtale med Worley Parsons gjør at selskapet stiller på startstreken på en annen måte enn før.

– Denne avtalen gjør oss bedre posisjonert til å konkurrere om fangstprosjekter i USA og Canada, sier hun.

Teknisk Ukeblad besøker Mongstad 30. mars 2011 for å se på Aker Clean Carbons aminanlegg med sitt 62 meter høye absorbsjonstårn og Alstoms 30 meter høye tårn ved siden av, samt raffineriet og kraftvarmeverket. Teknisk Ukeblad besøker Testsenter Mongstad (TCM) 30. mars 2011 for å se på Aker Clean Carbons aminanlegg med sitt 62 meter høye absorbsjonstårn og Alstoms 30 meter høye tårn ved siden av, samt raffineriet og kraftvarmeverket. Dette er begge tårnene, det høyeste og tynneste er Akers.
– Denne avtalen gjør oss bedre posisjonert til å konkurrere om fangstprosjekter i USA og Canada, sier hun. TO TÅRN: På Mongstad er nå tårnet til venstre ferdig og klart til testing. Der skal Aker Clean Carbon teste aminbasert CO2-fangst. I tårnet til høyre skal Alstom teste sin fangstteknologi basert på nedkjølt ammoniakk. Kjetil Malkenes Hovland

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Møter kullbransjen

Samarbeidet med Worley Parsons inngås på et strategisk viktig tidspunkt. I forrige måned inngikk ACC en teknologiavtale med det amerikanske energiselskapet Southern Company. ACC plasserer nå sin mobile CO2-fangstenhet ved deres National Carbon Capture Center (NCCC) i Alabama.

– Vi skal ha et oppfølgingsmøte 26. og 27. juli med aktørene i den amerikanske kraftsektoren, særlig kullkraftselskaper. Bransjens næringorganisasjon, Electric Power Research Institute (EPRI) har valgt å legge sitt årsmøte for kullkraftselskapene til dette senteret, forteller Stubholt

Dermed får Aker Clean Carbon presentert sin teknologi og den mobile testenheten for en rekke sentrale aktører som står for noen av USAs største punktutslipp.

– Det er en viktig anledning for oss for å kunne bli synlig og relevant i det amerikanske markedet. Vi er også veldig bevisst på at vi trenger sterke samarbeidspartnere, sier Stubholt.

I tungvektsklassen

Når kundene og prosjektene stiller i tungvektsklassen kan til og med betydelige norske selskaper bli oppfattet som lettvektere. Aker-direktøren håper samarbeidsavtalen deres med Worley Parsons bidrar til å gjøre Akers teknologi mer synlig for potensielle kjøpere.

– Vi er glade for å ha etablert et innledende samarbeid med Worley Parsons. De er ganske store i USA og ønsker å utvikle CCS som en del av sin virksomhet. De er store innen EPC (prosjektering, innkjøp og bygging), sier Stubholt.

– Dere trenger hjelp til å bli regnet med når kontraktene skal utdeles?

– Både størrelse og det at man kjenner navnet har en betydning. Det at vi har kommet inn og fått fotfeste på egne meritter med vår testenhet og at vi har fått en kontrakt med Southern Company er bra. Men vi trenger sterke partnere. Worley Parsons har et varemerke som regnes med. De ser et marked for CO2-fangst som kommer, og ønsker å ligge i forkant.

Har kontrakt i Irak

Worley Parsons er et betydelig ingeniørfirma med over 30.000 ansatte. De er tungt involvert i petroleumsbransjen, infrastrukturprosjekter og gruveindustrien. Selskapet fikk nylig en kontrakt på å øke oljeutvinningen i Rumaila-oljefeltet i Irak.

Datterselskapet Intecsea skal også utvikle en flytende produksjonsenhet til bruk på gassfeltet Shtokmans fase 2 og 3, som skal være svært motstandsdyktig mot is.

Det er altså ikke noen liten aktør som nå skal samarbeide med ACC.

Schlumberger inn i styret

Aker Clean Carbon styrker også sitt eget styre med Schlumberger-konsernets sjeføkonom Kamel Bennaceur.

– Det er en refleksjon av vår internasjonalisering at vi tar inn et utenlandsk styremedlem. Vi er glade for at Kamel Bennaceur kommer inn i styret. Det vil styrke vår rolle i det internasjonale markedet. Det er markedsforståelsen som avgjør om vi lykkes, sier Stubholt.

Aker Clean Carbon ser for tiden også på industriell CO2-håndtering. Selskapet inngikk nylig et samarbeid med Norcem, eieren HeidelbergCement og den europeiske betongindustrien om å Tester unik CO2-fangst i Brevik ved sementfabrikken i Brevik.

Snart klare på Mongstad

Aker skal snart begynne å teste sin aminteknologi ved Teknologisenter Mongstad (TCM), som er beskrevet i Her skal CO2-gåten løses . Det over seksti meter høye tårnet hvor selve testingen skal skje ble ferdigstilt i forrige måned. Ved siden av står et lavere tårn hvor Alstom skal teste CO2-fangst med nedkjølt ammoniakk.

– Det sto ferdig i midten av juni, og vi er i gang med oppstart og testing. Det vil ta ut året. Vårt anlegg kjører i gang først, sier Stubholt.

Fullskalaprosjektet for CO2-fangst på Mongstad er utsatt en rekke ganger, sist på grunn av frykt for kreftfare på grunn av nitraminer. Nyere forskning viser at denne faren er redusert, ifølge Teknologisenter Mongstad.

– TCM har kommet til at det er trygt å kjøre dette senteret. De har også blitt spurt om hva dette får å si for fullskalaprosjektet, men sier det blir opptil partnerne, sier Stubholt.

Håper på fortgang

Hun mener forskningen som er gjort i forbindelse med teknologisenteret blir viktig for fullskalaanlegget. Det til tross for at testanlegget som nå er bygget kun skal fange inntil 100.000 tonn CO2 årlig, en liten fraksjon av det et fullskalaanlegg vil fange.

– Det er ikke tvil om at studien er relevant for fullskalaanlegget. I hvilken grad den får følger for fremdriften er opp til Gassnova og regjeringen i samarbeid med vertskapet, Statoil. Vi har, sammen med Klif og mange andre, ment at risikoen knyttet til helse, miljø og sikkerhet ikke begrunnet utsettelsen faglig.

– Og jo sikrere man blir, jo mer sannsynlig er det at man fremskynder arbeidet?

– Vurderingen om å kjøre fullskalaanlegget er en sum av mange hensyn. Den faglige vurderingen har fått ytterligere styrke av denne vurderingen.

– Kunden bestemmer

– Hva bør disse siste studiene få å si for arbeidet med fullskalaanlegget?

– Vi er teknologileverandør. Det må være vår holdning å si at kunden må bestemme når de vil gjennomføre prosjektet. Når vi skal drive TCM er vi glade for den studien som har kommet. Det gir ytterligere trygghet rundt anlegget som vi har bygget, sier Stubholt.

– Og hvis arbeidet med fullskala framskyndes, så er det en bonus?

– Vi synes fullskala Mongstad bør realiseres. Men det har regjeringen sagt hele tiden. Det har aldri vært noen tvil om det, sier Stubholt.

– Og det er bra for dere hvis frykt for kreftfare ikke bremser utviklingen av aminfangst?

– Det er positivt for alle leverandører av aminteknologi at man får ytterligere understreket at risikoen er håndterbar, sier Stubholt.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.