Konsernsjef Walter Qvam i Kongsberg Gruppen (Bilde: CAMILLA AADLAND)
Konsernsjef Walter Qvam i Kongsberg Gruppen (Bilde: CAMILLA AADLAND)
(Bilde: CAMILLA AADLAND)
(Bilde: CAMILLA AADLAND)
(Bilde: CAMILLA AADLAND)

Imponert over ingeniørkulturen

  • nettarkiv

Det er ingen tvil om at Qvam har brukt de siste månedene til å sette seg godt inn i hva konsernet han leder egentlig driver med. På spørsmål om hvilke kunder Kongsberg Gruppen har, ramser han opp, uten å nøle.

– Vi må se på de ulike segmentene. Vi har de store asiatiske skipsverftene og rederne, der leverer vi dynamisk posisjonering, styringssystemer, navigasjonssystemer til skip, forsyningsbåter og borerigger, kommer det på rams.

I tillegg nevner han forsvarssegmentet, oljeselskaper, fiskeri og romfartsindustrien. På detaljnivå innen hvert segment, og uten å nøle.

– Vi er verdens største på å hente data fra alle polare satellitter, sier han. Innen fiskerisegmentet kommer historikken, om Simrad som var en del av Kongsberg Gruppen, men som ble solgt ut, samtidig som konsernet beholdt en del teknologi knyttet til fiskeri, som undervannsakustikkmiljøet i Horten.

Kunne ikke si nei

– Er det en fordel for Kongsberg Gruppen å være inne på så mange forskjellige områder?

– Vi opplever det. Jeg har fått spørsmål om vi er et teknologikonglomerat. Men det er vi ikke. Vi har mange forskjellige kundegrupper, men når vi ser på hva vi leverer, er det ofte systemer med to fellestrekk: beslutningsstøtte og sensorteknologi, sier Qvam.

Konsernsjefen begynte sin karriere i Det Norske Veritas og gikk derfra til NSB. Etter det har han hatt mange ulike lederroller i Capgemini-konsernet. Planen var ikke å bli konsernsjef i Kongsberg Gruppen.

– Jeg hadde lagt opp et helt annet løp, og hadde sammen med en god kollega startet et nytt, spennende konsulentforetak, men det ble umulig å si nei til Kongsberg. Jeg har vært heldig som fikk anledning til å komme inn i en sånn bedrift, sier han.

Liker ingeniørkulturen

Qvam mener selv det er en fordel at han er sivilingeniør når han skal lede en kompetansebedrift som Kongsberg Gruppen.

– Det er en fascinerende ingeniørkultur her, den er avansert, det er mye kunnskap og veldig internasjonalt. Jeg har blitt enda mer imponert etter at jeg begynte her, sier han.

Han tror mange begynner i Kongsberg Gruppen fordi de får være med og se hva de lager.

– Det var derfor vi ble ingeniører, for å få være med på noe. Mye annen kompetanseindustri er papirer og kunnskap. Jeg har vært i IT-industrien i mange år, det nærmeste du kommer det fysiske produktet der er en «boks», sier Qvam.

Selv om Qvam høres ut som en ektefødt Kongsberg-gutt, er han bosatt i Asker.

– Jeg bruker lengre tid fra Asker til Oslo enn jeg gjør til Kongsberg, påstår han. Cirka tre dager i uken er han på hovedkontoret, ellers er han ute og reiser eller besøker ett av de mange andre kontorene Kongsberg Gruppen har i Norge.

Flytter mer ut

Konsernet har i dag 4700 ansatte. Av disse jobber cirka 1000 utenfor Norge.

– Er det viktig å beholde produksjonen her i Norge?

– Vi synes det. Her er det en kompetanse som er bygget over mange år. Det er ikke mulig eller ønskelig å bygge opp denne type systemkompetanse andre steder, sier Qvam.

Men det betyr ikke at all produksjon skal foregå her til lands:

– Som tiden går, vil vi i økende grad flytte produksjon utenlands. Vi er en eksporterende bedrift, og over 70 prosent av inntektene kommer fra internasjonale kunder. Det blir viktigere og viktigere å være der de sitter. Det er også viktig med en robust virksomhet i forhold til valutaeksponering og andre svingninger, det har vi sett den siste tiden. Vi bygger derfor kraftig opp både i Asia og i USA, sier Qvam.

Våpen og kampfly

Nytt av året er en fabrikk i Pennsylvania, som skal produsere våpenstasjoner til US Army. Ifølge Kongsberg Gruppen selv, er de ledende i verden på denne typen våpenstasjoner.

Konsernet har gjort avtaler med begge de to selskapene som ønsker å levere kampfly til Norge, svenske Saab og amerikanske Lockheed Martin. For å vise at de mener alvor, har de til og med startet byggingen av en gigantisk komposittfabrikk som skal levere deler til flyene.

– Ved større forsvarskjøp er gjenkjøp et viktig element. Det er viktig for at Norge skal kunne fortsette å ha en industri som evner å ivareta det norske Forsvarets behov, sier Qvam, som innrømmer at han er spent på hva den videre prosessen viser.

– Vi er komfortabel med avtalene vi har med begge leverandørene, sier han.

Teknologihovedstaden

Konsernsjefen er en av dem som er opptatt av å ha konkurransedyktig industri i Norge.

– Et samfunn må tenke på hvor viktig det er å ha et mangfold. Hvis stadig flere av industrinavene blir flyttet ut, ville vi få et mer sårbart samfunn, et samfunn som stagnerer. I Norge har vi evner og interesser som går hele veien rundt, og den kompetansen må vi nyttiggjøre oss også i fremtiden. Norske teknologer er verdensledende på mange felt, og det er uintelligent å ikke videreutvikle denne teknologikompetansen. Den eneste måten dette kan skje på, er gjennom å videreutvikle navene i norsk industri, sier konsernsjefen.

Han har blitt imponert over bredden som er i Kongsberg-clusteret, og nøler ikke med å kalle Kongsberg for Norges teknologihovedstad.

– Vi må huske å minne hverandre og de som jobber med rammebetingelser om at denne typen cluster har tusenvis av underleverandører i Norge som lever av den eksportsuksessen vi har her. Hvis vi legger sammen det nettverket av underleverandører Kongsberg-clusteret har, snakker vi om tusenvis av arbeidsplasser i hele Norge. Det å arbeide effektivt og nært med dyktige underleverandører er en viktig del av industritankesettet vi har i Kongsberg Gruppen, sier han.