På de beste skolene har hver elev sin maskin. På de verste må 33 elever dele en pc.

IKT-alarm i skolen

  • Arbeidsliv

En undersøkelse fra ITU Monitor, et forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, avslører at "det er en begrenset bruk av datamaskiner i norsk skole anno 2003.

Det er kun noen få applikasjoner og tjenester som blir brukt. De mest brukte anvendelsesområdene er søk på Internett og tekstbehandling."

- Jeg mener våre funn avslører et alarmerende bilde, sier avdelingsleder Vibeke Kløvstad som har vært hovedanslvarlig for Monitor-rapporten.

Kløvstad peker på behovet for langsiktighet og penger. - Alle grupper, både skoleeiere, skoleledelse og lærere, må stille krav. Det vil alltid finnes vegrere i en omstillingssituasjon.

Slik situasjonen er i dag bygger elevene sin digitale kompetanse hjemme og andelen som har tilgang til både pc og nett er høy. Hele 94 prosent av elevene sier de har pc hjemme, av disse har 88 prosent tilgang til internett. Likevel er det så mange som en tredjedel av elevene som ikke benytter pc til skolearbeid.

Innelåste blyanter

På de beste skolene har hver elev sin maskin. På de verste må 33 elever dele 1 pc.

Vibeke Kløvstad peker på at det slett ikke er noen selvfølge at elevene har tilgang til IKT selv om skolen har maskiner. Mange skoler, spesielt videregående, har fortsatt maskinparken innelåst i datarom.

- Ofte ser vi at tilgangen til maskiner og nett brukes som en premiering. Vi ser klart at der maskinene er i klasseromet blir IKT bedre integrert i undervisningen, sier hun. - Man kan jo tenke seg en situasjon der blyanter er innelåst i et eget rom og se for seg i hvilken grad de blir brukt, legger Kløvstad til.

Kløvstad mener at flere forhold ligger bak manglende integrering av IKT i undervisningen. - Skoleledelsen må jobbe målrettet for å få det til, lærerne må ha kompetanse og skoleeierne må følge opp.

På europeisk nivå ligger Norge langt etter de beste. I en rapport fra Nærings- og handelsdepartementet fra januar 2003 går det frem at norske skoler ligger langt bak EU-snittet når det gjelder kapasitet på internettoppkopling. Tidlig i 2002 hadde Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Frankrike, Nederland, spania og Østerike betydelig bedre bredbådnstjenester til skolene sine enn Norge.

Også Clemet bak skjema

Utdanningsminister Kristin Clemet har utarbeidet et femårig program for bruk av IKT i utdanning. Et av hovedmålene er at Norge skal være fremst i verden innen 2008. I inneværende år er det kun bevilget 114 millioner kroner over statsbudsjettet til IKT i skolen, og Clemets mål er langt unna.

Ved siden av å ligge i tet er det uttrykt tre andre hovedmål i det ambisiøse programmet. Skolene skal være sikret utstyr, infrastruktur og tjenester av høy kvalitet. Alle lærere skal kunne nytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte. Det siste målet er at IKT skal være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling.