Hatlestad-raset var et skred av gjørme og sten som fant sted natt til den 14. september 2005 i Fana bydel i Bergen. Skredet ble utløst av store nedbørsmengder. Tre personer omkom og syv ble såret, da skredet traff fem rekkehus klokken halv ett om natten. (Bilde: Scanpix)

NATURSKADEFOND

– Ikke uvanlig å få midler til sikring ETTER ulykken

I dag opererer fagmiljøet med grove anslag som sier at 150.000 mennesker bor i områder som er utsatt for flom eller skred, blant annet i en rapport fra Riksrevisjonen i 2010.

Imidlertid er nok det reelle tallet enda høyere, siden Riksrevisjonens rapport var basert på kartserier som ikke dekker hele landet.

I tillegg til dette vil fremtidige klimaendringer med økt nedbør og hyppigere ekstremvær gjøre tidligere trygge områder utsatte.

Les også: 1011 får bygge i kjente flomsoner

Nærmere 200.000

– Jeg tror nok at antallet som bor i utsatte områder i dag er nærmere 200.000, sier Anders Solheim, leder av avdeling for naturfare ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

– Vi er enige i at med mer nedbør vil flere områder bli flom- og skredutsatt, bekrefter Per Sanderud, vassdrags- og energidirektør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Men Sanderud ønsker ikke å forsøke seg på noe anslag over antallet mennesker som er bosatt i slike områder.

I forrige uke tok dosent Steinar Taubøll ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, til orde for at Naturskadefondet burde utvides slik at mer innsats kan legges i forebygging der det allerede er eksisterende bygg og infrastruktur.

– Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Taubøll.

Les også: Vet du om du bor farlig?

Støtter Taubøll

Nå får han delvis støtte fra NVE og Sanderud.

– Det er rimelig å bruke mer på forebygging og sikring. Men jeg er ikke sikker på om Naturskadefondet er det rette virkemiddelet. Naturskadefondet er nærmest som en forsikringsordning.

Sanderud forteller at NVE i årets budsjett har 160 millioner kroner til disposisjon for forebygging og sikring av utsatte områder.

– Det har vært jevnt økende de siste årene, og jeg tror det vil være vel så hensiktsmessig å utvide eksisterende ordninger, sier Sanderud.

Også Anders Solheim ser et behov for midler til sikring.

– Jeg er hundre prosent enig med Taubøll. Det er ikke uvanlig at man får midler til sikring etter at en ulykke har skjedd. Men da har man i tillegg utgifter til rydding og gjenoppbygging, samt eventuell redning. Utgifter som kunne vært unngått. Det er en jobb å gjøre å innarbeide en slik proaktiv tilnærming mer rutinemessig. Det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Solheim.

Les også: Operahuset gulner

Huseier har ansvar

Han legger til at så lenge mange kommuner har anstrengt økonomi og vanskelige prioriteringer er det viktig med statlig hjelp.

– Jeg tror ikke det lar seg gjøre uten statlige bidrag. NVE gir jo støtte til både sikring og kartlegging, men det kunne vært gjort mye mer og kapasiteten er tilgjengelig.

Men NVE-direktøren peker på at den enkelte huseier også har et ansvar som han eller hun ikke kan fraskrive seg, og han sier de må bli mer aktpågivende enn det som har vært nødvendig til nå.

– En problemstilling er det også at et område et godt stykke opp i en dalside, med en privat eier, kan bli utsatt og et skred vil kunne å ramme en vei- eller jernbanestrekning lenger ned i dalføret. Vi har et samarbeid med både Vegdirektoratet og Jernbaneverket for å håndtere slike situasjoner. Vi har flere eksempler på at skogsbilveier fungerer som demninger. Når de brister kan det få store konsekvenser. Dette er eksempler på at de som nyter godt av sikring ikke alltid er de samme som får kostnadene.

Les også: – Profesjonelle kunder bestiller produkter som var vanlige rundt første verdenskrig

Kommunene visste ikke

I en rapport fra Riksrevisjonen kalt Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene med å fårebyggje flaum- og skredfare, 3:4 2009-2010, utgitt i mars 2010 går det frem at det ikke stod så bra til.

Riksrevisjonen viser til varierende grad av kartlegging. Flere kommuner ante ikke at aktsomhetskart var tilgjengelig.

Rapporten peker også på at ingen av de nasjonale kartene den gang tok hensyn til klimaendringer.

Siden den gang har NVE fått laget landsdekkende aktsomhetskart for snø- og steinskredfare, men Solheim mener det fortsatt er et betydelig stykke vei å gå, både for staten og kommunene

– De siste årene har nok flere store hendelser og medieoppmerksomheten rundt disse ført til økt oppmerksomhet i kommunene. Kartene er i stor grad de samme, og gjelder nå-situasjonen. Det kan godt tenkes at det som i dag er en 200-års flom om få år blir en 100-års flom, sier Solheim.

Vil ha kommisjon

Lars Andresen, administrerende direktør i Norges Geotekniske institutt viser til det amerikanske Geotechnical Extreme Events Reconnaissance.

– Dette er en form for ulykkeskommisjon som rykker ut ved store skred og ras. De tar vare på data og bygger opp en kunnskapsbase. Noe slikt har vi ikke i Norge. Vi vil ta dette opp med NVE og håper at vi sammen med dem kan få til et initiativ for at Norge får en tilsvarende ulykkeskommisjon, sier Andresen.

Les også:

– De som ikke skjønner at det er et skifte på gang vil bli frakjørt

– Dette er fremtidens byggemateriale

Flere klager over tretthet og hodepine i nye miljøbygg