Et eget departement for sikkerhet vil sikre uavhengighet fra de politiske lederne som har ansvar for økonomi i den virksomheten som de skal føre kontroll med.
Regjeringen fortjener honnør for fokus på samfunnets voksende sårbarhet. Det er verd å huske at justisminister Odd Einar Dørum satte ned Sårbarhetsutvalget begivenhetene 11. september i fjor. Problemene er ikke blitt mindre. Den rike verden mangler fremdeles vilje til å satse nok for å fjerne grunnlaget for terrorismen.
Selvfølgelig kan vi beskytte oss mot den økte sårbarheten. Men det er alltid fristende å vente og se om det kommer flere ulykker, og deretter satse på å hindre at de gjentar seg. Prisen for en slik "vente og se"-holdning kan bli svært høy.
Datasårbarhet
Datateknologien bidrar til ny risiko for samfunnet. Nå kan et feilaktig elektronisk signal direkte utløse en katastrofal prosess på mottakersiden. Når man ser hva noen har fått til med forholdsvis enkelt "innbruddsverktøy" i andres datasystemer, bør man bli bekymret over hva som kan skje dersom ressurssterke grupper eller stater vil lamme våre datasystemer. Norges sikkerhet mot skadeverk gjennom datasystemer er langt fra god nok.
Men vi står også overfor mer konvensjonelle, men likevel farlige trusler fra aggressive stater, terroristgrupper og annen organisert kriminalitet. Virkemidlene kan være sterkere sprengstoffer enn før, kjemiske og biologiske skadestoffer, og radioaktivt materiale. Risikoen for at atomsprengstoff kan komme til disposisjon for terrorister ble større ved Sovjetunionens sammenbrudd.
Også lille og avsidesliggende Norge kan bli rammet av slikt. Norge er blitt en betydelig eksportør av energitil land som kan komme i væpnet konflikt, Våre kunders motstandere kan finne det hensiktsmessig å ramme dem ved å stanse energileveransene fra oss. Men for å oppnå det kan man også angripe andre deler av det norske samfunn, for at energieksporten skal falle bort som følge av lammelse i andre sektorer.
Hovedoppgaven blir å etablere institusjoner med høy motivasjon for å følge med og foreslå nye forsvarsmidler hver gang ny risiko oppstår, og med en plassering i samfunnet som fører til at de blir hørt.
Kan bli glemt
Jeg tror ikke den organisasjonsmodellen som regjeringen har valgt, vil sikre varig dynamikk i arbeidet for sikkerhet mot ikke-militære trusler. Det er bra, men ikke nok at Justisdepartementet får et klarere overordnet ansvar for å møte trusler av ikke-militær art. Til hjelp vil det få et styrket direktorat for sivil beredskap, med utvidet arbeidsområde. Men når dette område har vært ute av fokus en tid, vil justisministeren bli altfor opptatt av andre spørsmål til å kunne vie hittil ukjente trusler den oppmerksomhet de fortjener. Og ikke noe direktorat kan da bringe slike spørsmål tilbake til den politiske dagsorden. Derfor gikk utvalget inn for en modell som vil komme etter neste krise, nemlig at man langt mer enn i dag samler under ett departement den sivile del av den offentlige innsats for sikkerhet og beredskap. Først da vil man oppnå at samfunnets sikkerhet blir hovedkriterium for suksess for en politisk ledelse med tyngde.
Norge har ikke vært dyktig nok til å utnytte efterretningstjenestene, og overvåkingstjenesten brakk ryggen under det hysteri som oppstod etter Lund-kommisjonens innstilling. Situasjonen vil bli bedre når man får et nytt sekretariat for samordning og effektivisering av våre ulike organer for etterretning, overvåkning og sikkerhet, slik som Sårbarhetsutvalget foreslo. Man får også en mer betryggende forebyggende sikkerhetstjeneste i sivil sektor, ved en Nasjonal sikkerhetsmyndighet som rapporterer direkte til Justisdepartementet når det gjelder sivile saker.
Nytt departement
Det er viktig poeng at tilsyn med sikkerheten, for eksempel ved transport på land, til sjøs og i luften og i telekommunikasjoner, må bli uavhengige av de politiske lederne som har ansvar for økonomi i den virksomheten som de skal føre kontroll med. Det kunne man oppnå ved å legge slike tilsyn til det nye departement for sikkerhet. Man må håpe at regjeringen legger kraft i arbeidet for å oppnå mest mulig av det samme på annen måte.
For sikring av datasystemene kan man få stor nytte av et uavhengig Senter for informasjonssikring, som utvalget foreslo. Det kommer. Dermed får man en "kunnskapsbank", der virksomheter kan melde inn angrep mot og ulykker med egne datasystemer. Det vil gjøre det lettere å avdekke nye trusler mot datasystemene, og få råd om hvorledes sikkerhetsproblemer kan løses.
Bedre sikring av oljeinstallasjonene og andre samfunnsviktige objekter krever bl.a. effektivisering av samarbeid mellom politi og forsvar, for å sikre maksimal effektivitet under en eventuell konfrontasjon med betydelige grupper av terrorister eller sabotører. Dette er ikke løst, men vil bli utredet videre.
Forsyningsberedskapen er kommet i en helt annen stilling enn før fordi lagre bygges ned i nær sagt alle slags virksomhet. Videre må understrekes nye problemer i smittevernet, for matvaretryggheten, og i vannforsyningen. Andre typer risiko under utvikling er kjemiske og biologiske stridsmidler, radioaktivt nedfall og massetilstrømning av flyktninger dersom det skulle inntreffe en større katastrofe i områder nær Norge. Regjeringen lover målrettet innsats på alle disse områdene.
Regjeringens stortingsmelding markerer vilje og handlekraft, men det mangler fremdeles en del for å sikre et mest mulig rasjonelt organisasjonsmønster.
Når sikkerhetsområde har vært ute av fokus en tid, vil justisministeren bli altfor opptatt av andre spørsmål
Les mer:
St.meld. nr. 17 (2001-2002):Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart samfunn
http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/stmeld/012001-040015/index-dok000-b-n-a.html
