assen, sier Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad. (Bilde: Enova)

Ikke bekymret for Enovas fremtid

Enovas virksomhet har stort potensial, og er en fornuftig måte å bruke offentlige penger på, mener Nils Kristian Nakstad. Han er ikke bekymret for fremtiden, selv om Enova fortsatt ikke vet hvor mye penger de kan bruke i 2012.

  • Kraft

Enova:

  • Enova SF er et statsforetak som eies av Olje- og energidepartementet.
  • Enova skal fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge.
  • Foretaket ble etablert i 2001, og virksomheten finansieres over statsbudsjettet og av avkastning av grunnfondet og av strømkundene gjennom et påslag på nettariffen på 1 øre per kWh.
  • Antall ansatte: 60

Nils Kristian Nakstad

  • 49 år gammel
  • Utdannelse: Utdannet sivilingeniør ved NTH, Maskin. Hovedfag om energieffektivisering og varmepumper.
  • Yrkeserfaring: Bakgrunn som forsker og seksjonssjef ved SINTEFS avdeling for kuldteknikk.
    Deretter var han administrerende direktør i bedriftene Trondhjem Preserving og ReVolt Technology.
    Han har flere styreverv og har nylig avsluttet en lengre periode som styreleder i Næringsforeningen i Trondheim.


  • Sivil status: Gift, tre barn på 15, 18 og 20 år
  • Fritidsinteresser: langrenn – også som trener, smører og far. Hytte og friluftsliv, inkludert seiling på sommeren

Enova er nå i samtaler med Olje- og energidepartementet om hvilke oppgaver Enova skal ha i fremtiden.

En viktig oppgave, støtte til vindkraft, falt bort da det norsk-svenske elsertifikatmarkedet trådte i kraft fra årsskiftet.

– Samtalene går veldig bra, vi har god dialog. Vi går gjennom de ulike markedsområdene med tall for potensialer og ser på hva som er de ulike barrierene for endringer og klimaomlegging. Så diskuterer vi hvordan virkemidlene skal innrettes for å påvirke markedene best både på kort og lang sikt, sier Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad.

Les også: Enova vet ikke hvor mye penger de kan bruke

Forsvarer investeringsstøtten

– Har dere også diskutert om det bør innføres såkalte hvite sertifikater, hvor energiforbrukerne automatisk får tilskudd per spart kilowattime. Den kan jo gjøre Enova, med sin investeringsstøtte, overflødig?

– Det er ikke en konkret del av diskusjonen med OED. Men investeringsstøtten som virkemiddel passer veldig godt til å påvirke både tilbud og etterspørsel i markedet og sørge for varige markedsendringer. Men vi må være åpne og delta i diskusjonene rundt andre virkemidler som kan treffe på andre barrierer. Samtidig må vi være opptatt av det krevende samspillet mellom ulike virkemiddel, slik at det ene ikke ødelegger for det andre, sier Nakstad.

– Men du mener at investeringsstøtte, slik Enova gir, er den beste måten å utløse energieffektivisering?

– Vi har veldig stor tro på at investeringsstøtte virker til langsiktig markedsomlegging, både i industrien og i bygningsmassen. Så kan det være deler av potensialet vi snakker om hvor andre virkemidler også kan være minst like velegnet, kanskje spesielt i det korte bildet, sier Nakstad.

Enova-rapport: Stort potensial for energieffektivisering

Krevende boligmasse

Enova-sjefen er også opptatt av at støtteordningene må være lett tilgjengelige og forutsigbare.

– Vi er nå inne i en fase med strategiutvikling, der vi ser på hva vi skal gjøre med den store boligmassen. Der er det krevende å få gjort god energiomlegging, sier Nakstad.

Det viktige er å fange opp folk som allerede er i ferd med å pusse opp boligen sin.

– Det er veldig vanskelig å se for seg at mye rehabilitering kommer til å skje kun fordi man ønsker energiomlegging. Det er andre årsaker til at man pusser opp. I det øyeblikket man ønsker å rehabilitere, må vi være til stede med fornuftig støtte og råd for hvordan man kan spare energi. Det kan være etterisolering, bytte vinduer til siste modell eller råd om varmedistribusjon og tekniske anlegg, sier Nakstad.

– Bør det kun være rådgiving eller også pengestøtte?

– Det må nok være begge deler. Investeringsstøtte er mest velegnet for å sørge for at nye produkter og tjenester blir etterspurt. Da øker volumet, og til slutt blir løsningene konkurransedyktige også uten støtte, sier Nakstad.

Les også: – Energieffektivisering er ikke bare for de rike

Ingen usikkerhet

– Det blir ikke endelig avgjort hvor mye penger Enova skal få før i revidert nasjonalbudsjett til sommeren. Det er heller ikke avklart hvilke oppgaver Enova skal ha. Føler du usikkerhet med tanke på foretakets fremtid?

– Nei, jeg gjør egentlig ikke det. Jeg synes det er viktig at vi er i utvikling på lik linje med andre virksomheter. For oss er det viktig å synliggjøre en offentlig offensiv tilnærming til fornybarressursene og bygge opp under den kraftkrevende industrien samt skape varige endringer i bygningsmassen. Vi vil også støtte de som går foran og viser fram forskning og utvikling på nye teknologier knyttet til kraft- og varmeproduksjon og energieffektivisering. Mye av dette forutsetter offentlige virkemidler som Enova kan gi. Vi er mye mer opptatt av å synliggjøre dette potensialet enn å være bekymret for vår egen framtid. Hvis vi klarer å vise dette på en god måte til våre eiere og ikke minst at dette er en fornuftig måte å bruke offentlige penger på, tror jeg vi kan få til masse spennende framover, sier Nakstad.

Les også: Enova vil gi dobbel støtte

Flere tanker i hodet

Nakstad vil gjerne ha muligheten til å gi støtte til både havvindteknologi og ny vannkraftteknologi.

– Men hva bør Norge prioritere?

– Godt spørsmål. De to teknologiene er jo i en ulik fase, man må ha to tanker i hodet samtidig. Vannkraften må videreutvikles ved å bygge på kunnskapen aktørene har, og med fortsatt oppmerksomhet på forskning og utvikling. Havvindteknologien krever et lengre løp. Man må støtte opp under bedriftene som satser. Selvfølgelig er det en bekymring i det korte bildet at det er en så stor ubalanse i norsk økonomi mellom olje- og gassområdet og industrien på land. Det kan bli knapt med ingeniører. Det er noe vi må være opptatt av, sier Nakstad.

Les også: Enova klarte ikke 18 TWh-målet

Viktige fagmiljøer

Han har i mai vært Enova-sjef i fire år.

– Det har vært en fantastisk spennende tid. Både det å jobbe sammen med dyktige medarbeidere og det å få lov til å jobbe tett på markedsaktører og politikere med faglig spennende spørsmål, sier han.

– Hvorfor holder dere til i Trondheim?

– Å legge det nært kunnskapsmiljøene på SINTEF og NTNU var nok en viktig årsak. Vi har en solid kunnskapsbase i dette miljøet, og det er også en fordel å kunne rekruttere fra disse miljøene. Og så er jo Trondheim en flott by!

Les også:

Risikerer straff for energieffektivisering

Utsetter budsjettkutt for Enova

Advarer mot å vingeklippe Enova

– Har penger, trenger prosjekter

Enova: – Vi kan teknologi

– Enova bør satse på teknologiutvikling

Frp krever svar om Enovas rolle

– Enova bør ikke drive med teknologiutvikling