INDUSTRI

I kveld skal verdens mest latterlige forskning kåres

To nordmenn blant vinnerne i fjor.

De norske forskerne Eigil Reimers og Sindre Eftestøl vant i fjor Ig Nobel-prisen for sin forskning. Her kles Reimers i isbjørn-forkledning.
De norske forskerne Eigil Reimers og Sindre Eftestøl vant i fjor Ig Nobel-prisen for sin forskning. Her kles Reimers i isbjørn-forkledning. Bilde: M. Kardel/Universitetet i Oslo
Stein Jarle OlsenTestansvarlig
17. sep. 2015 - 15:04

«Forskning som får deg til å le - og så til å tenke» er slagordet for de såkalte Ig Nobel-prisene, og årets utgave av prisutdelingen går av stabelen sent i kveld norsk tid i Sanders Theatre på ærverdige Harvard University i USA.

Prisene har som hensikt å «feire det uvanlige, honorere oppfinnsomhet - og stimulere folks interesse for vitenskap, medisin og teknologi».

Ig Nobel-prisene deles ut innenfor litt ulike kategorier hvert år, men i fjor var kategoriene fysikk, nevrovitenskap, psykologi, folkehelse, biologi, kunst, økonomi, medisin, arktisk vitenskap og ernæring.

Navnet spiller på det engelske ordet ignoble (uedel), og selvfølgelig de litt mer kjente prisene med liknende navn som blant annet deles ut i Norge.

Kald fusjon: – Hvis dette er sant, blir oljen verdiløs

Norske vinnere

I fjor gikk prisen innenfor arktisk vitenskap til Universitetet i Oslo-forskerne Eigil Reimers og Sindre Eftestøl for deres forskning på hvordan reinsdyr reagerer på å se mennesker forkledd som isbjørner.

– Prisen fører jo til artikkelen blir lest av et større publikum enn normalt. Pluss en smule PR, sa professor Eigil Reimers til universitetets nettsider etter at de fikk prisen i fjor.

Studien til forskerne hadde tittelen "Response Behaviors of Svalbard Reindeer towards Humans and Humans Disguised as Polar Bears on Edgeøya", og var ifølge Reimers en del av et større adferdsprosjekt der de så på vaktsomhet og frykt-fluktatferd hos villrein under ulike miljøforhold, for eksempel menneskelig påvirkning og predasjons-press.

Norge etter oljen?  I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring

Prisvinnerne

De øvrige vinnerne i fjor var følgende:

Fysikk: Gikk til de japanske forskerne Kiyoshi Mabuchi, Kensei Tanaka, Daichi Uchijima og Rina Sakai for deres forskning på friksjonen mellom en sko og bananskall, og mellom bananskallet og gulvet når noen tråkker på det.

Nevrovitenskap: Gikk til kineserne Jiangang Liu, Jun Li, Lu Feng, Ling Li, Jie Tian og Kang Lee for forskning på hva som skjer i hjernen til folk som ser ansiktet til Jesus i ristet brød.

Psykologi: Gikk til forskerne Peter K. Jonason, Amy Jones og Minna Lyons for å ha samlet bevis for at folk som vanligvis er lenge oppe om kvelden i gjennomsnitt beundrer seg selv mer, er mer manipulative og har flere psykopatiske trekk enn folk som til vanlig står opp tidlig på morgenen. Forskningsarbeidet deres hadde tittelen Creatures of the Night: Chronotypes and the Dark Triad Traits

Folkehelse: Gikk til Jaroslav Flegr, Jan Havlíček, Jitka Hanušova-Lindova, David Hanauer, Naren Ramakrishnan og Lisa Seyfried for forskning på hvorvidt det er mentalt skadelig for mennesker å eie katt.

Den nye helgefylla? «Alkopille» skal gjøre deg beruset uten bivirkninger

Spekeskinke

Biologi: Gikk til Vlastimil Hart, Petra Nováková, Erich Pascal Malkemper, Sabine Begall, Vladimír Hanzal, Miloš Ježek, Tomáš Kušta, Veronika Němcová, Jana Adámková, Kateřina Benediktová, Jaroslav Červený og Hynek Burda for å ha dokumentert at når hunder gjør fra seg, så foretrekker de å gjøre det med kroppsaksen sin på linje med jordklodens nord-sør-linjer for geomagnetiske felt.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Kunst: Gikk til italienerne Marina de Tommaso, Michele Sardaro og Paolo Livrea for å ha målt hvilken relativ smerte folk går gjennom når de ser på et stygt maleri, sammenliknet med et pent maleri - når de samtidig treffes av en kraftig laserstråle i hånden.

Økonomi: Gikk til Italias svar på Statistisk sentralbyrå - ISTAT - for å ha økt nasjonens BNP ved å inkludere omsetning fra prostitusjon, ulovlig salg av narkotika, smugling og alle andre ulovlige finansielle transaksjoner mellom to samtykkende individer.

Medisin: Gikk til Ian Humphreys, Sonal Saraiya, Walter Belenky og James Dworkin, for å ha behandlet "ukontrollerbare" neseblødninger med spekeskinke.

Ernæring: Gikk til spanske Raquel Rubio, Anna Jofré, Belén Martín, Teresa Aymerich og Margarita Garriga for studien "Characterization of Lactic Acid Bacteria Isolated from Infant Faeces as Potential Probiotic Starter Cultures for Fermented Sausages" - altså noe sånt som "karakterisering av melkesyrebakterier isolert fra barneavføring som potensielle probiotiske startkulturer for gjærede pølser".

Les også: Forskere klør seg i hodet over mystisk kumlokk-fenomen

Flere høydepunkter

Andre høydepunkter fra tidligere prisutdelinger er kanskje psykologiprisen for 2013, som gikk til franske og amerikanske forskere for en studie kalt "Beauty is in the eye of the beer holder" - som bekreftet at det faktisk er slik at folk som oppfatter seg som fulle også tror at de er attraktive.

Eller statistikkprisen samme år, som gikk til de britiske forskerne som konstaterte at det er slik at det er større sannsynlighet for at en ku vil reise seg jo lenger den har ligget nede - og samtidig at det var umulig å spå når den skulle legge seg ned igjen basert på hvor lenge den hadde stått oppreist.

Medisinprisen for 2012 er også et høydepunkt - den gikk til franske forskere for en studie på hvordan leger kan gjøre koloskopi-undersøkelser med minst mulig risiko for at pasienten eksploderer.

Om du skulle ha lyst til å følge seremonien i kveld går den av stabelen ved midnatt norsk tid, og den strømmes direkte på nettstedet til Ig Nobel.

Les også: Forsker tabbet seg ut på laben - gjorde revolusjonerende funn

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.