Investeringsdirektør Nils Arne Bakke hos Lyse fiberinvest (t.v.) og adm. dir. Ragnar Kårhus hos Telenor Norge kom med råd til regjeringen om bredbåndspolitikken. (Bilde: Espen Zachariassen)

I kø for å møte statsråden

  • IT

Telenor, Netcom, Lyse og IKT Norge stilte topptungt da fornyingminister Rigmor Aasrud innkalte til det hun kaller for et "samråd" om bredbåndspolitkken.

Fredagens møte ble mer populært enn ventet.

Superbredbånd til 14 milliarder





Uten billett

Plassen på statsrådens møterom er begrenset, og tungvektere som Get, Network Norway og Ventelo rakk ikke å sikre seg billett i tide.

– Hensikten er å finne de viktigste bredbåndspolitiske utfordringene og hvordan vi sammen kan komme frem til de beste løsningene, sier Aasrud til Teknisk Ukeblad.

Med seg på laget hadde hun statssekretærene Hege Solbakken fra Kommunaldepartementet og Lars Erik Bartnes fra Samferdselsdepartementet.





Hva nå?

Utgangspunktet for samrådet er at landet i praksis har oppnådd full bredbåndsdekning.

Kapasiteten er imidlertid for dårlig mange steder. Nå starter jobben med å få opp hastigheten på nettforbindelsen.

Hva skal til for at så skal skje?

Anbefaler 50 megabit





Tøff graving

Graveforskriften sto høyt på dagsorden hos de fleste.

– 1 million husstander og bedrifter kan få bredbånd over fiber, men her er fremføringsveiene det største hinderet, poengterte investeringsdirektør Nils Arne Bakke hos Lyse fibernvest.

Konflikten står mellom Vegdirektoratet og utbyggerne av nedgravd infrastruktur.

– Få opp farta





Vraket to ganger

En ny forskrift er på trappene, og her har direktoratet foreslått at utbyggere skal pålegges å grave ut brede v-formete grøfter og at utgravd masse skal erstattes med ny.

Offisiell politikk er at regjeringen skal legge til rette for utbygging av bredbånd, men Vegdirektoratets nye forskrift blir kostbar for bransjen.

Staten sin egen største fiende

Samferdselsdepartementet har vraket etatens forslag i to omganger, og partene er ennå ikke blitt enige om regler som begge kan leve med.

Trekker hele forskriften





– Vi jobber med saken, var tilbakemeldingen fra statssekretær Lars Erik Bartnes i Samferdselsdepartementet.





Hvor fort?

EUs bredbåndsstrategi går ut på at alle skal ha høyhastighets forbundelse innen 2020. Ideen er at dette vil gi grunnlag for økonomisk vekst.

– Vi etterlyser en slik strategi for Norge. Den må inneholde konkrete mål for høyhastighets bredbånd, og det må settes en dato for når målene skal nås, mener Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt hos IKT Norge. Han vil gjerne at Norge legger listen like høyt som Finland, som skal opp på 100 Mbit/s til alle.

Teknologisk vei ut av krisen





Indrefileten

Både Telenor og Netcom etterlyser fortgang i prosessen med mobilt superbredbånd.

Samferdselsdepartementet er forsinket med å komme med sitt høringsdokument om premissene for å auksjonere ut 800-båndet - populært kalt "Den digitale dividenden".

– Den digitale dividenden er århundrets mulighet. Effekten av disse frekvensene avhenger av hvor store frekvensblokker aktørene kan by på. Og de må kunne bygge landsdekkende nett, understreket administrerende direktør Ragnar Kårhus hos Telenor Norge.

Her er det nye bredbåndet





Hvorfor så fort?

Telekomanalytiker Tore Aarønæs stiller spørsmålstegn ved det ensidige fokuset på hastighet.

– I Norge er vi så teknologi-kåte. Kanskje vi skal se mer på behovet for kompetanse til faktisk å utnytte de mulighetene som ligger i de bredbåndsressursene vi allerede har, spør han.





Målene er på gang

Fornyingsminister Aasrud kommer til å ha samråd med flere bransjeaktører.

– Det hele skal munne ut i en strategiplan for bredbåndspolitikken, sier hun. Mer om innholdet og når den vil være klar kan hun ennå ikke si noe om.





Ny rapport

Nexia har utarbeidet en rapport for Kommunaldepartementet om mulighetene for å bygge bredbånd på dugnad. (Pdf-dokument, 500 kb)





Les også:

I kø for bredbånds-auksjon