ENERGISPARERE: Det var stort oppmøte av deltakere da startskuddet for Norges største byggforskningsprosjekt gikk i Trondheim. Interessen er stor og byggenæringen stiller med like mange som forskningsinstitusjonene. (Bilde: Joachim Seehusen)

I kø for å forske

  • Bygg

Zero Emission Buildings, ZEB, er ett av åtte sentre som har fått midler fra regjeringen for å redusere energibruk og utslipp.

– Det er ikke mulig å tenke seg en satsing på redusert energibruk uten å ha med byggenæringen, sa NTNU-rektor Torbjørn Digernes da han åpnet senteret.

Redusert støtte

Likevel valgte regjeringen å gi reduserte midler til byggenæringens forskningsbidrag.

Det var ventet at seks eller syv av de 12 søkerne skulle få midler. Regjeringen valgte å gi støtte til åtte, og reduserte bevilgningene til blant annet ZEB for å få det til.

Budsjettet er 320 millioner kroner over åtte år, 160 av disse skulle kommet fra Olje- og energidepartementet.

I stedet fikk ZEB 120 millioner kroner.

Les også: Her er forskningsvinnerne

Flere vil med

– Vår plan er å dekke det inn slik at vi holder oss til opprinnelig budsjett, sier professor Anne Grete Hestnes som nå leder ZEB.

– Vi har tre eller fire nye industripartnere som har bedt om å få være med. Det må vi styrebehandle, sier hun, uten å ville røpe hvilke bedrifter som står i køen.

ZEB blir sannsynligvis det største forskningsløftet norsk byggenæring noensinne har vært med på.

Fem områder

På åpningskonferansen i Trondheim stilte like mange representanter fra industrien som fra forskningsmiljøene.

Nå skal detaljene utformes for det åtte år lange prosjektet.

Hestnes forteller at prosjektet er delt inn i fem forskjellige områder.

Disse er materialer, bygningskroppen, energisystemer, bruk og drift helhetlige konsepter.

Snart pilotbygg

– Det går ikke så lenge før vi får de første konkrete resultatene, lover Hestnes. Fullt operative blir forskerne først fra sommeren. Deretter følger en rekke pilotbygg.

– Det blir flere pilotbygg i flere stadier, både nye og eksisterende bygg. Pilotbyggene blir en viktig del av våre laboratorier, sier Hestnes.

– Dette dreier seg om å utvikle bygninger, konsepter og infrastruktur på en helt nye måte. Hvis dette skal lykkes må vi få til samhandling på tvers av mange fagressurser. Det er nesten ikke et fagområde på NTNU som ikke er med på dette. Den sterke støtten vi har fått fra industrien er helt avgjørende, sa Digernes.