Hywind i vannet: Denne piloten koster 400 millioner

  • nettarkiv

Hywind





- Verdens første fullskala flytende vindmølle

- Offisiell start er satt til høsten 2009

- Ferdigstilles for tiden i Stavanger





BYLINE:

Mari Hult (tekst)

Erik Jørgensen (foto)





STAVANGER: I disse dager ferdigstilles Hywind-piloten, verdens første fullskala flytende vindmølle, før den i juni slepes på plass i havet utenfor Karmøy.

– Vindmøllen er på 2,3 megawatt, og skal stå på et hundre meter langt flytende stålunderstell. Det skal forankres med tre ankre, sier Alexandra Bech Gjørv, leder for Ny Energi i StatoilHydro.

Driftperioden for piloten er satt til to år, hvor selskapet skal teste sine antagelser.

– Ny software for styring av bladene

– Nytt av teknologi her, er at vi har utviklet ny software for styring av bladene. I forhold til landfaste møller, så har vi en del ekstra elementer å tenke på. Både bølgepåvirkning og vind er en utfordring, og vår software skal optimalisere dette. Det handler om å holde tårnet stille, sier Gjørv.

For utenfor Karmøy blåser det godt.

– Sammenlignet med andre steder er det veldig mye vind der. Vi snakker om rundt 4500 timer vind per år, som kan sammenlignes med at det er 2000 timer på land i Tyskland, eller 3000 i Norge. For oss er det viktig å nyttiggjøre de store vindressursene vi har offshore. En slik vindmølle er det mulig å sette opp utenfor mange land, og sånn sett har vi et potensielt stort internasjonalt marked.





– Kostnadene må ned

Gir pilotprosjektet Hywind gode resultater, utelukker ikke Gjørv en masseproduksjon av møllene.

– Håpet vårt er å få laget mange flere. For å få gjennomført det må vi få kostnadene ned, gjennom for eksempel masseproduksjon. I tillegg må vi redusere vekten.

Prosjektet har en prislapp på 400 millioner kroner. Ifølge Øistein Johannessen, informasjonssjef i Ny Energi, er det en nødvendig pris å betale for piloten.

– Men en må huske at den første liter olje som ble produsert også var ekstremt dyr. Vi må gjennom en del flaskehalser i løpet av prosessen, og finne de billigere løsningene.





Lav turbinkraft

En slik barriere kan være å øke kraften på turbinen. Til pilotprosjektet har StatoilHydro valgt en turbin på kun 2,3 megawatt.

– Grunnen til det er at vi nå gjør en test av hele konseptet, ikke av turbinen isolert sett. Derfor har vi valgt å bruke en mindre turbin, men som det er veldig god erfaring med. Slik slipper vi turbintekniske problemer. På lengre sikt håper vi å komme opp i fem megawatt møller til kommersiell drift, sier Johannesen.





På dypt vann

Ved å kunne slepe vindmøllen ut på dypere vann, kan en liten forskjell i gjennomsnittlig vindhastighet være en god fordel.

– Hvis farten ligger på 10 meter per sekund på grunt vann, og 11 på dypt vann, så vil dette utgjøre en stor forskjell, sier David Gault. Han er ansvarlig for offshore vindanalyse i ODS-Petrodata, og har fulgt prosessen fra starten.

Ifølge Gault, er StatoilHydro riktig bedrift til å gå foran med et slikt prosjekt.

– De har store lommer de kan ta fra. Pilotprosjektet kan være et avgjørende skritt innen vindsatsning.





BILDETEKST:

VINDMØLLE: Hywind-piloten skal blåse pengene bort i testperioden. – Vi må gjennom en del flaskehalser i løpet av prosessen, og finne de billigere løsningene, sier Øistein Johannesen i StatoilHydro.