TESTANLEGG FOR CO2: Statoil driver det nye testanlegget for fangst av CO2 fra gasskraftverk på Kårstø. Uten en hyttetur for 20 år siden, er det ikke sikkert Statoil ville bygget det. (Bilde: STATOIL)
FIKK IDEEN PÅ HYTTA: Sintef-forsker Erik Lindeberg fikk en lys ide på hytta for 20 år siden. Nå kan ideen være i ferd med å bli en miljørevolusjon, men det skal mer til for at forskeren skal ta av. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
JAKTER PÅ CO2-LØSNINGER: 961 klimaforskere fra 46 land møttes under en gigantisk klimakonferanse (GHGT-8) i Trondheim i juni. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
FIKK IDEEN PÅ HYTTA: Sintef-forsker Erik Lindeberg fikk en lys ide på hytta for 20 år siden. Nå kan ideen være i ferd med å bli en miljørevolusjon, men det skal mer til for at forskeren skal ta av. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
FIKK IDEEN PÅ HYTTA: Sintef-forsker Erik Lindeberg fikk en lys ide på hytta for 20 år siden. Nå kan ideen være i ferd med å bli en miljørevolusjon, men det skal mer til for at forskeren skal ta av. (Bilde: ESPEN LEIRSET)

Hytte-pludder ble miljørevolusjon

  • Miljø

CO2-problemet

  • Når karbonholdige, fossile energikilder som kull, gass og olje forbrennes slippes klimagassen CO2 (karbondioksid) som dannes ut i atmosfæren.
  • I dag dekker fossile energikilder mer enn nitti prosent av verdens energibehov.
  • De aller fleste klimaforskere i verden mener økt CO2-konsentrasjon fører til global oppvarming på grunn av drivhuseffekt.
  • Siden den industrielle revolusjonen har konsentrasjonen av de viktigste drivhusgassene karbondioksid (CO2), metan (CH4), og lystgass (N2O) i atmosfæren økt med henholdsvis 30, 150 og 17 prosent, ifølge FNs klimapanel.
  • I juni møttes 961 klimaforskere fra 46 land i Trondheim under en gigantisk klimakonferanse (GHGT-8). Forskerne jobber for å finne teknologiske svar på klimaproblemet.

For 20 år siden fikk sjefforsker Erik Lindeberg ved Sintef Petroleumsforskning besøk på hytta av en kollega.

Veien ble kort fra småprat til fagprat, og etter å ha diskutert fram og tilbake søkte de om midler til prosjektet ”gasskraftverk med CO 2-håndtering”. Bellona og den øvrige miljøbevegelsen tar gjerne æren for at ”deres” løsning nå er stueren, men den faglige støtten hentet de i stor grad fra sintefforskeren.





Travel forsker

Når Teknisk Ukeblad møter Lindeberg i en pause under den åttende konferansen om teknologi som kan forhindre klimagassutslipp (GHGT-8) i Trondheim på forsommeren har han bare så vidt tid til en lynrask prat og et kjapt bilde.

Men han gjør det klart at han ikke ”tar av” selv om Statoil og Shell har planer om et CO 2-vennlig gasskraftverk på Tjeldbergodden. Her ønsker de å injisere CO 2-gassen i feltene Draugen og Heidrun.

– Jeg har opplevd så mange ups and downs på CO 2-fronten, at jeg fortsatt velger å forholde meg relativt rolig, sier den sindige forskeren. Han understreker at det fortsatt er en god del ting som må på plass før det kan fattes noen investeringsbeslutning.

– Men jeg synes jo det er positivt at saken nå får så stor oppmerksomhet. Og det markerer jo et gjennombrudd for de tankene vi lanserte for 20 år siden, sier Lindeberg i et sintefnotat. Her forklarer han hva som var bakteppet for ideen. Oljeprisene var skyhøye grunnet krigen mellom Iran og Irak, og det var behov for økt oljeutvinning. Sammen med kollega Torleif Holt visste han at oljeindustrien i USA brukte CO 2 som hjelpemiddel til å få mer olje ut av reservoarene. Men siden alle pekte på at vi ikke hadde CO 2-kilder tilgjengelig i Norge, ble andre injeksjonsgasser brukt på norsk sokkel.





Samarbeidet med miljøbevegelsen

– Det var derfor vi foreslo et 1000 MW gasskraftverk. Det ville gi nok CO 2 til at gassen kunne være interessant som injeksjonsgass til økt oljeproduksjon, sier han. De vekket Statoils nysgjerrighet, og selskapet kjøpte deres første prosjektforslag i 1988/89. Samtidig kom miljøbevegelsen tungt på banen, og fikk saken på den politiske dagsorden.

– Jeg har hele tida vært overbevist om at CO 2-håndtering er den eneste muligheten vi har til å nyttiggjøre oss de gjenværende fossile ressursene på jorda. Det er store mengder fossile brensel igjen, og presset for å bruke dem, særlig i den fattige del av verden, er stort. CO 2-håndtering må til for at disse ressursene skal være tilgjengelig for menneskeheten, sier Lindeberg.

- Jeg er og blir teknologi-optimist og tror vi kan finne teknologi som kan bidra til å løse miljøproblemene, sier han.

CO2-tiltak monner lite

Det er god bruk for optimister innen CO 2-feltet. Under klimagasskonferansen i Trondheim kom det fram at CO 2-gass som behandles fra gassfeltene Sleipner, In Salah i Algerie, Snøhvit og Weyburn i Nord-Amerika utgjør samlet CO 2-utslipp fra ett moderne kullkraftverk.

– Skal vi nå målet verdenssamfunnet har satt seg, må vi ta hånd om CO 2 tilsvarende utslippet fra 5000 store kullkraftverk. Da er det åpenbart at det er langt igjen, ifølge Nils A. Røkke ved Sintef, som ledet konferansen.

Forslagene fra forskerne til myndighetene var å kreve at kraftselskaper må ha en viss andel CO 2-fri energi i sine leveranser, og gi avgiftslette til selskaper som produserer kraft med CO 2-håndtering.