Hygienisk i alle ledd

Karmøy: Salmonellabakterier finnes i over 2000 varianter og er en evig trussel for fiskefôrprodusentene; de fleste anlegg får salmonella før eller siden. Etter at Biomar på Karmøy i fjor fikk føling med denne bakterien, bestemte produsenten seg for en større ombygging. 27 millioner kroner er brukt på å gjøre fabrikken superhygienisk.

– Hele organisasjonen regner med at salmonellaproblemet nå er løst. Foreløpig ser det bra ut, sier fabrikksjef Svein Helge Pettersen til Teknisk Ukeblad.

Fisken får ikke salmonella av å spise fôr som bærer smitten. Problemet er at fôrlagrene ofte ligger rett ved siden av fiskeslakteriene, slik at smitten kan bli overført til fiskekjøttet. Hos Biomar blir det tatt prøver av produktstrømmen fra hver enkelt råvarelast. Prøvene analyseres ved et akkreditert laboratorium. Det produserte fôret holdes i karantene i to dager til prøvesvarene foreligger.

Mange smittekilder

Alle råvarer som brukes til å lage fiskefôr er potensielle smittekilder. Hovedingrediensene i fôret er fiskemel, fiskeolje, mais, hvete og pigmenttilsetning fra en rekke forskjellige leverandører i inn- og utland.

Lave konsentrasjoner salmonella er nesten umulig å måle, og en oppblomstring kan fort skje i lommer i produksjonsanlegget, hvor det kan være gode vekstforhold. Faktorene som gir grunnlag for vekst er fuktighet, næring og temperatur.

– Hyppig rengjøring av produksjonsutstyret er ikke tilstrekkelig for å unngå salmonellabakterier. I forbindelse med ombyggingen søkte vi å konstruere lommene i produksjonen slik at minst en av parametrene ikke ga grunnlag for vekst, forteller Pettersen.

Hver onsdag er det likevel rengjøringsstans. Da skrapes, rengjøres og desinfiseres kritiske områder i produksjonslinjene. Et annet viktig tiltak er at fabrikken er delt inn i uren og ren sone, etter samme prinsipp som benyttes hos matvareprodusenter. Skillet går mellom uoppvarmede råvarer og resten av produksjonen. Når du beveger deg mellom sonene, må du gjennom spesielle sluser for å skifte klær og sko. Både klærne og gulvet har ulike farger for ren og uren sone.

Tørt lager

Transportveiene for råvarer er bygget inn for å unngå at de drysser ned i den rene sonen. Varelageret ligger under tak for at fôret ikke skal bli smittet av fuglemøkk og for å holde det tørt slik at vekstvilkårene for salmonella er dårlige.

Også sporbarheten er kraftig forbedret på fabrikken. Kritiske data fra de forskjellige leddene i produksjonen blir samlet inn i en database og kan analyseres med hjelp av avansert programvare. Råvarene får et satsnummer når det veies ut. Dette nummeret brukes gjennom hele produksjonslinjen. Det ferdige fôret kan følges i detalj gjennom produksjonsapparatet helt tilbake til de forskjellige råvareleveransene.

Ulike størrelser

Produksjonskapasiteten på Karmøy-fabrikken er 90.000 tonn i året. I praksis produseres omlag 70.000 tonn pr. år. Fabrikken lager fôr med forskjellig kvalitet og størrelse, men alt går gjennom den samme produksjonslinjen.

Gjennomløpstiden fra råvaresiloer til pakkeavdelingen er tre timer. Da har fôret gått fra vekt via mølle, ekstruder, coating, tørking og kjøling til pakkeriet, hvor det pakkes i store sekker på 500 kilo.

Fôrets fysiske kvalitet avhenger av hvor bra operatørene kjører ekstruderen, som er kjernen i produksjonen. Typisk skal det bli en kilo laks av en kilo fôr.

Logistikkproblemer

Siden varene leveres til lakseoppdrett som ligger spredt i nær sagt alle Norges fjorder, er logistikken et vanskelig punkt for fiskefôrprodusenter. Transporten skjer med båter. Kundenes behov varierer etter forholdene i sjøen, og fôret er ferskvare som ikke kan lagres over lang tid; pigmentet som skal gi laksen den fine rødfargen som forbrukerne ønsker, oksiderer og kvaliteten faller. Holdbarheten er seks måneder.

Det kan også skje at oppdretterne ikke ønsker å ta imot lasten når den kommer fordi temperaturen er slik at laksen ikke spiser. Værforholdene kan også gjøre det vanskelig å levere i tide.