KNUTEPUNKT STAVANGER:I Stavanger har det vært mulig å fylle hydrogen på tanken i over et år. (Bilde: HyNor)
LANGT PÅ HYDROGEN:Om et par år er det mulig å kjøre fra Oslo til Stavanger på hydrogen.

Hydrogenveien

Skandinavisk

HyNor vil neppe bli stående alene lenge. Sammen med svenske og danske aktører planlegger HyNor en videreføring av hydrogenveien gjennom Sverige og Danmark. Dannelsen av partnerskapet Scandinavian Hydrogen Highway Partnership vil gjøre det mulig å binde sammen de tre landene med en felles hydrogenvei i løpet av perioden 2012-2015 og dermed gjøre det mulig å kjøre fra Stavanger helt til Hamburg med hydrogenkjøretøyer.

Prosjektet søker om å bli et av EUs såkalte Lighthouse-prosjekter, og målet er å operere en rekke fyllstasjoner samt 100 busser, 500 personbiler og 500 spesialkjøretøyer på strekningen.

Hydrogenkjøretøyer

De fleste kjøretøyene i HyNOr vil i første utbyggingstrinn være basert på modifiserte forbrenningsmotorer.

Fordelen er at slike biler er billigere og enklere å få tak i for å komme raskt i gang med utbygging av en hydrogenbasert infrastruktur. Brenselcelledrevne biler produseres allerede i dag – bl.a. av norske Think Technology – men forventes først å bli kommersielt tilgjengelige om fire-fem år.

Slike biler vil utnytte drivstoffet vesentlig bedre enn de med forbrenningsmotor.

Norske interesser

Bortsett fra elbiler, brenselcelledrevne biler under utvikling og deleproduksjon har Norge ingen stor bilindustri, men vi har en enorm olje- og gassindustri hvor hydrogen kan få en viktig rolle i framtiden.

Før hydrogen kan produseres fra fornybar energi vil reformering av naturgass, med eventuell reinjeksjon av CO 2 være en viktig kilde. Hydrogen vil også framstilles av billig elektrisk energi. Hydro er også en stor produsent av elektrolysemaskiner.

Biomasse vil også være en kilde til hydrogen.

I framtiden vil hydrogen være en viktig energibærer, kanskje den viktigste. Når denne gassen brukes i en forbrenningsmotor eller i en brenselcelle, blir avgassen vesentlig ren vanndamp. Et perfekt utgangspunkt for dem som vil være klimanøytrale. Utfordringen er selvfølgelig hvordan vi skal produsere nok hydrogen. Det enkleste er å reformere naturgass med deponering av CO 2, eller å bruke strøm til elektrolyse av vann.

For å forberede denne framtiden, og sørge for at den ikke bare blir en framtidsvisjon, er det etablert noen demonstrasjonsprosjekter rundt om i verden. I Norge er HyNor, hydrogenveien fra Oslo til Stavanger, og kanskje videre til Bergen, et stort og viktig prosjekt. Prosjektet ble etablert i 2003. Ideen var å demonstrere og prøve ut hydrogen i transportsektoren som ledd i en framtidig permanent infrastruktur.

Langs hele denne veien skal det etableres hydrogenproduksjon og fyllstasjoner samt anskaffes biler og busser som kan bruke gassen som drivstoff.

Nå begynner rammeverket å ta form, og i 2009 vil det være mulig å kjøre hele veien med hydrogenkjøretøyer. Hydrogenbiler fra Toyota og Mazda vil i første omgang være grunnstammen i bilparken, sammen med norskbygde og brenselcelledrevne Think Hydrogen. I tillegg kommer det hydrogendrevne busser.





Knutepunkter

HyNor vil være basert rundt en rekke knutepunkter. Her vil det bli levert hydrogen til kjøretøyene fra fyllstasjoner som vil bli forsynt med hydrogen framstilt gjennom ulike produksjonsteknologier.

De ulike knutepunktene vil være koblet opp mot universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter som skal drive utvikling av teknologi og kunnskapsutvikling. StatoilHydro er inne som en viktig bedrift på flere av knutepunktene.





Oslo

HyNors knutepunkt i Oslo skal være ferdig i 2009. Her vil bussdrift stå sentralt og aktiviteten vil bli konsentrert rundt et bussdepot. Hydrogen til fyllstasjonen vil bli produsert av en elektrolysør, men depotet vil også levere gass til andre hydrogendrevne kjøretøyer.

Stor-Oslo Lokaltrafikk håper å få med det offentlige på to hydrogenbusser som vil kunne gå i regulær passasjertrafikk.





Drammen

Knutepunkt Drammen vil produsere hydrogen av husholdningsavfall. Gassen vil bli framstilt ved reformering av metanholdig deponigass ved Lindum Ressurs og Gjenvinning AS i en prosess som Institutt for energiteknikk – IFE – har utviklet.

Knutepunktet vil anskaffe flere hydrogendrevne biler og er tenkt bygget ut videre med hydrogendrevne busser, gaffeltrucker og en pendelferje.





Grenland

Grenland har historiske røtter innen hydrogenproduksjon. Hele industriklyngen her var basert på denne produksjonen og er også grunnen til at Hydro satte i gang produksjon av elektrolysemaskiner. Derfor er det naturlig at den lokale fyllstasjonen på Herøya, som allerede er satt i drift, vil være basert på å utnytte industriell overskuddsgass.

Ni hydrogenbiler er knyttet opp mot dette knutepunktet og gjør dermed knutepunktet i dag til et av de største i verden.





Agder

I Agder vil det bli etablert to fyllstasjoner. En i Lyngdal og en i Kristiansand. Det arbeides fremdeles med flere alternativer for produksjon av hydrogen.





Stavanger

HyNors knutepunkt i Stavanger har allerede vært i drift i over et år da fyllestasjonen åpnet som den første i Norge. Hydrogen skal produseres ved å reformere naturgass og kan leveres til kjøretøyer både med 350 og 700 bars trykk. På den samme stasjonen er det mulig å fylle hytan, som er en hydrogeninnblandet naturgass.

Bergen

Selv om kjøretøyer må med ferje for å komme til Bergen, er HyNor tenkt forlenget til dit. Knutepunktet vil levere hydrogen fra flere ulike kilder bl. a. som et overskuddsprodukt fra raffineriet på Mongstad.





Lite penger

Det koster penger å etablere en infrastruktur for hydrogen. Miljøorganisasjonen Zero er svært skuffet over regjeringen som bare bevilger to millioner kroner til prosjektet. Det er 20 millioner mindre enn beløpet det var søkt om.