Hydrogen og brenselceller

KNUT RØDNE

er seniorrådgiver i Toronto

knut.roedne@ntc.no

@brd1:President George W. Bush annonserte nylig 1,2 milliarder dollar til forskning og utvikling av alternativt drivstoff, brenselceller samt utbygging av tilhørende infrastruktur i USA. Målet er å redusere utslippet av CO 2, men mest fremtredende er muligheten til å gjøre seg mer uavhenging av oljeimport. USA importerer i dag ca. fire milliarder fat olje årlig. Gjennom initiativet FreedomCar (Cooperative Automotive Research) har myndighetene også alliert seg med bilindustrien for å utvikle nye brenselceller for bil. Det er ikke uten grunn at mye av satsningen er øremerket transportindustrien, da denne står for hele 2/3 av det totale forbruket av olje.

Med disse initiativene var det også mange som igjen rettet blikket mot USA. Interessant er det at to sentrale aktører innen denne teknologiutviklingen er representert ved henholdsvis Ballard Power Systems på brenselceller og Stuart Energy på hydrogeninfrastruktur - begge er tilhørende i Canada. Dette illustrerer to viktige poeng. På den ene siden understrekes det tette samarbeidet på tvers av landene i NAFTA, og på den andre siden markerer dette Canada som verdensledende innen både utvikling av brenselceller og tilhørende infrastruktur.

Stort potensial

PriceWaterhousCoopers estimerte i fjor at den globale etterspørselen etter brenselceller vil nå ca. 230 milliarder kroner i 2011. Kommersialiseringen vil i første omgang komme innen stasjonære og bærbare applikasjoner, men det er imidlertid innen transport de største mulighetene og ikke minst utfordringene ligger. PWC anslo i 2002 at markedspotensialet for første fase av kommersialiseringen innen transport, vil ligge i overkant av 50 milliarder. Dette er et forholdsvis høyt tall når bilprodusentene selv regner med full kommersialisering først i 2020. Da spås det for øvrig at det totale markedet vil kunne nå svimlende 13 trillioner kroner.

Utvikling mot mer miljøvennlig og utslippsfri teknologi er svært kostnadskrevende. Med det siste initiativet fra myndighetene i USA kommer en svært etterlengtet og helt nødvendig forutsetning på plass: Myndighetenes eierskap og vilje til å få dette gjennomført.

Mange spår at fremveksten av hydrogensamfunnet vil komme gjennom regionale initiativ. Det kjennetegner da også dagens mest profilerte hydrogenprosjekter - blant disse er Fuelcell Partnership i California. Dette understrekes også ytterligere med dagens planlegging av en "hydrogen highway" mellom Vancouver og San Francisco på vestkysten.

Norske muligheter

Norge har mye å bidra med i denne utviklingen, og flere spennende aktører har også markert seg internasjonalt allerede. Norsk Hydro Electrolysers solgte nylig hydrogen fyllestasjoner til Island, og Statoil har fått mye internasjonal omtale for lagring av CO 2 i forbindelse med Sleipner-prosjektet - bare for å nevne noen. Basert på dagens kompetanse vil norske aktører særlig kunne spille en rolle innen produksjon og distribusjon av hydrogen, fangst og lagring av CO 2 og utvikling av membranmateriale til brenselceller.