Hydrogen fremtid

SVEIN GRANDUM

er teknologiutsending i Tokyo

svein.grandum@ntc.no

@brd1:DE FLESTE INDUSTRIALISERTE land vil være med på å utvikle teknologi for bruk av hydrogen som energibærer. Det innebærer også å tilrettelegge for en kostnadseffektiv markedsintroduksjon. For Japan er implementering av hydrogensamfunnet viktig av flere årsaker. Landet er helt avhengig av å importere en betydelig mengde primærenergi. Hydrogen produsert av fornybar energi vil i det lange løp være den ideelle løsningen.

Japans mulighet for å anvende fornybar energi er ellers begrenset til tilnærmet fullt utbygget vannkraft, noe vindkraft, solenergi og geovarme. Videre er landets etablerte, produktorienterte industri avhengig av å kunne levere varer som markedet til enhver tid etterspør. Derfor er det naturlig for japanerne å fokusere sluttbrukerleddet når det gjelder hydrogen, og bygge hydrogensamfunnet fra den enden.

Biler i startgropa

Rundt 80 prosent av de 1,2 milliarder kronene som brukes av offentlige forskningsmidler til hydrogensatsing, går til å utvikle brenselceller. I tillegg kommer midlene som industrien bruker selv og som er enda mer omfattende.

Den japanske bilindustrien er sterkt med i det globale kappløp om å bli den første på markedet med den kommersielle hydrogenbilen. Det er viktig å komme ut først, både på grunn av den ekstra oppmerksomheten dette medfører, men ikke minst fordi det er viktig å være med på å styre utviklingen. Både Toyota og Honda har annonsert at de vil gjøre markedsintroduksjonen i 2003. Deres første modeller vil være basert på hydrogen lagret i komprimert form om bord. To prototypfyllestasjoner for hydrogen, finansiert av offentlig midler, er allerede satt i drift, og nye ventes i månedene som kommer. Både små og middels store brenselceller for kraft-varmeproduksjon er allerede introdusert i markedet eller vil bli det i løpet av kort tid.

Forsyning et problem

Japanernes offentlige styrte hydrogenprogram WE-NET (World Energy Network) arbeider systematisk med å overvinne de barrierene for hydrogensamfunnet. Den kanskje største utfordringen ligger i en realiserbar forsyning av hydrogen. I et kortsiktig tidsperspektiv vil behovet kunne dekkes av biprodukter fra kjemisk industri og fra fossile brensler ved bruk av reformer. I et middels og langsiktig perspektiv ser japanerne for seg innførsel av hydrogen, enten i flytende form, basert på fornybar energi og brakt inn på skip eller i rør fra det østlige Sibir. De vurderer å innføre naturgass fra disse områdene av Russland gjennom tre rørtraseer. I denne forbindelse kan det bli aktuelt å produsere hydrogen på stedet, der CO 2 injiseres i grunnen og hydrogen transporteres som hytan (naturgass og hydrogen) til Japan.

Norsk ekspertise, både i forhold til produksjon og lagring av hydrogen og innen utvikling av fastoksid brenselceller, vekker oppsikt og interesse her borte. Norges Eksportråd sitter på et verdifullt nettverk mot de japanske miljøene og vil kunne bidra med å hente informasjon om utviklingen og bygge bro mot et marked som både er opptatt av attraktiv teknologi og økt internasjonalisering.