KABEL-USIKKERHET: Hydro ønsker at kostnadene ved bygging av utenlandskabler holdes utenfor sentralnettregnskapet. Her ser vi de enorme mastene som fører kraften fram til Karmøy-verket. (Bilde: Pål Christensen)

Hydro: Statkabel et positivt bidrag

  • Kraft

Agder Energis Statkabel-forslag falt ikke i god jord hos politikere. Høyre syntes forslaget var interessant, men Frp og SV mente at et nytt statlig kabelselskap ville være fullstendig overflødig.

Foreslår å opprette Statkabel

Statkabel-forslag slaktes

Men Hydro er mer positivt innstilt til forslaget.

Viktig nettkostnad

Kostnaden for kraft er nemlig en svært viktig faktor når Hydro avgjør hvor de skal satse. Her inngår ikke kun prisen for selve kraften, men også nettkostnadene.

– Selv små endringer i nettkostnadene vil bety mye i kroner og øre, sier Hydros pressetalsmann Erik Brynhildsbakken.

Han viser til at Statnett har omfattende planer både innad i Norge og mot utlandet og at selskapet har varslet investeringer for opptil 40 milliarder kroner de nærmeste ti årene.

Les også: EU undersøker kabel-kartell

Risikoavlastning

Hydro må ta sin del av disse kostnadene, og selskapet er derfor opptatt av at nettutbyggingen gjøres så kostnadseffektivt som mulig.

Da er det ikke sikkert at en løsning der nettkundene må ta all risiko over sentralnettstariffen for Statnetts kabelbygging, er optimal.

– For utenlandsforbindelsene kan man tenke seg andre former for organisering enn i dag. For eksempel at private aktører tar både risiko og gevinst. Det er viktig å se på alle muligheter, og i så måte er Statkabel-forslaget et positivt bidrag i denne diskusjonen, sier Brynhildsbakken.

Les også: Hydro tror på Norge

Utenfor sentralnettsregnskapet

I vinter var Hydro også innom temaet, i forbindelse med høringen til et felles elsertifikatmarked.

Da skrev selskapet at “etablering av nye utenlandskabler med tilhørende nettforsterkninger på land innebærer en betydelig økonomisk risiko for kraftintensiv industri, spesielt de første 10-15 årene dersom dagens praksis videreføres”.

Selskapet ba derfor om at investeringer knyttet til slike prosjekter må holdes utenfor sentralnettregnskapet, “og organiseres i separate enheter av enten Statnett eller av andre aktører”.

“Fordelene for forbrukerne i form av økt forsyningssikkerhet blir mindre etter hvert som antallet kabler øker, og risikoen ved slike investeringer må derfor i større grad bæres av aktører som ønsker å satse på dette forretningsmessig”, skrev selskapet videre.

Må være pragmatisk

Bransjeforeningen Energi Norge er også glad for Statkabel-diskusjonen.

– Generelt er det interessant å få nye innspill, og vi registrerer positive kommentarer også fra politisk hold. Samtidig er vi enige med Agder Energi i at det viktigste er at mellomlandsforbindelsene faktisk bygges, ikke hvem som bygger dem, sier Energi Norges informasjonssjef Aslak Øverås.

Han mener det er nødvendig å forsterke forbindelsen mellom Norge og utlandet, ikke minst med tanke på forsyningssikkerheten.

– Når det gjelder finansieringen, finnes mange mulige modeller, og her bør man være pragmatisk. Vi ser det som selvsagt at det også må være rom for private initiativer, sier han.

Ikke religiøs

Øistein Schmidt Galaaen i Norsk vindkraftforening (Norwea) avviser heller ikke tanken om et nytt statlig nettselskap.

– Vi har ikke noe religiøst forhold til eierskap og finansiering av utenlandsforbindelser, og slutter oss til at det viktigste er at de blir bygd på tid. Gitt Statnetts ambisiøse investeringsplaner for sentralnettet hører vi hva Hydro sier og mener det bør være positivt både for konsumenter og produsenter å få flere modeller for fordeling av kostnader, profitt og risiko på bordet.

Vi vet ikke om slike problemstillinger blir en del av nettmeldingen, men på sikt tror vi alle er tjent med at man setter ”kjørereglene” for utenlandsforbindelser, og at disse tar høyde både for sertifikatmarkedet og Norges muligheter som eksportør av effekt, sier han..