Norsk Hydros generaldirektør Eivind Reiten slår hardt tilbake mot politikere som har kritisert beslutningen om å legge ned magnesiumprodukjsonen i Porsgrunn.
– Den brutale sannhet er at de største og mest brutale endringer som bedrifter utsettes for ofte er forårsaket av manglende evne til selv å gjøre nødvendige endringer i tide, sa Reiten.
Han gjorde det klart at magnesiumnedleggelsen forårsaket av at kineserne har kapret 40 prosent av markedet og fortsatt vokser, er et eksempel på en slik situasjon, og at hydroledelsen har reagert i tide.
– Vi har inntrykk av at enkelte av våre kritikere som ønsker å bevare status quo har lett for å overse at en del slike porteføljejusteringer er nødvendige for å kunne skape grunnlag for ny ekspansjon innen de prioriterte områder.
Ikke bevaringsverdig
Hydro-sjefen kom med skarpe utfall fra talerstolen i Den Polytekniske Forening tirsdag. "Er dagens Hydro bevaringsverdig", var temaet for Reitens foredrag.
–Tolker man dette begrepet slik de antikvariske myndigheter ofte synes å gjøre, nemlig at alt skal være nøyaktig slik det er eller har vært, er svaret et klart nei, sa Hydro-generalen.
Splitt
Han gjorde det klart at en oppsplitting av Hydro i mindre enheter kan være aktuelt. Det er ingen åpenbare gevinster ved å ha samlet så vidt forskjellige virksomheter som lettmetall, olje og gass og landbruk i ett konsern. For petrokjemidelen av konsernet leter han etter kjøpere.
– Holdningen vi av og til møter om at det er tilstrekkelig at virksomheten gir overskudd reflekterer en ambisjon som er helt utilstrekkelig i dag. Reiten lovet eierne en avkastning på mellom 15 og 20 prosent som et resultat av utbytte og kursgevinst, han presiserte at dette også skulle gjelde i vanskelige tider.
– Jeg kan forsikre der om at de som blir liggende på etterskudd møter en ganske utålmodig sjef som stiller krev til korrigerende tiltak for å rette på situasjonen.
Forurettede politikere
Men Reiten er ikke fornøyd med de rammebetingelsene han bys.
– Fra politisk hold sies det mer eller mindre eksplisitt at man vil søke å få overført arbeidskraft fra den konkurranseutsatte sektor til det offentlige. Virkemiddelbruken legges opp etter dette. Det er nok å nevne stikkord som skatter, avgifter og avskrivningsregler.
Den tidligere statsråden og Senterpartipolitikeren var forholdsvis hard i sin kritikk av tidligere politikerkolleger og deres reaksjoner når de ser at politikken med ekstra skatter på konkurranseutsatt virksomhet, økende lønnskostnader og en sterk kroner virker.
– Da fremstår de samme politikere som meget forurettede og er raskt ute og krever at bedriftene må vise samfunnsansvar og at arbeidsplassene må bevares.
Reiten hevdet at de som jobber innen den del av norsk industri som er avhengig av konkurransen på de internasjonale markedene er bekymret over den effekt den økonomiske politikken ser ut til å få for industrien.
– Vi må innse at det er en klar sammenheng mellom et ønske om fortsatt sterk vekst i offentlig sektor og et stadig sterkere press på landets konkurranseutsatte industri.
