haugli (Bilde: Colourbox / Abelia)

IKT I SKOLEN

«Hvorfor er det så viktig for Abelia å snakke ned norske lærere og elever?»

Av: Henrik Dvergsdal, Amanuensis i IKT, Handelshøgskolen i Bodø

I en artikkel på tu.no skriver administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli, at noe er "fullstendig feil" med innføringen av IKT i norsk skole.

Norske elever henger langt etter andre land, mener han. En viktig årsak er, ifølge Haugli, at vi har et “ensrettet og monopolisert” marked for digitale læremidler i Norge. Men er det egentlig slik?

Norske elever på europatoppen

La oss ta det viktigste først: Norske elever er gode på IKT-bruk. I en omfattende europeisk undersøkelse, Computer and Information Literacy Study, skårer norske niendeklassinger høyt på ferdigheter som å tilegne seg, produsere og vurdere digital informasjon. Det er faktisk bare Tsjekkia som skårer signifikant høyere enn Norge på dette området (Digitale ferdigheter for alle. s. 12)

Det viser seg også at skolen fungerer godt som læringsarena for digitale ferdigheter. De aller fleste elevene (71 - 88%, avhengig av delferdighet) oppgir at de har lært disse tingene på skolen (s. 27).

Haugli har rett i at norske elever bruker mindre tid foran skjermen enn andre. Den samme undersøkelsen viser nemlig at bare 8% av norske niendeklassinger sitter foran skjermen daglig. Men betyr det at vi henger etter i Norge? Er det ikke egentlig positivt at norske elever har en og annen datafri dag i løpet av uka?

Les også: Slik kan kroppen brukes til dataoverføring

Øker lærelysten

Ferske, norske undersøkelser tegner et nyansert bilde av IKT i skolen. De identifiserer et stort forbedringspotensial, men det viser seg også at mange elever har god nytte av IKT. Og dette gjelder stort sett over hele fjøla, ikke bare i noen få pilotprosjekt, slik Haugli vil ha det til.

I sin doktoravhandling fra 2014, finner Anne Mette Bjørgen at selv om skolene ikke klarer å hente ut teknologiens fulle potensial, så bidrar den til å gjøre undervisningen mer relevant for elevene:

  • De har langt på vei lykkes i å bygge bro over til elevenes hverdagsliv ved å bruke datamaskiner i prosjekter og utvalgte læringsaktiviteter, skriver hun (s. 85).

Undersøkelsen Monitor Skole 2013 identifiserer mange utfordringer, men det viser seg også at IKT gjør læringen mer lystbetont:

  • Det er omtrent åtte av ti elever som er helt eller delvis enig i at deres bruk av datamaskin/nettbrett på skolen er nyttig for å lære skolefag, gjør det enklere å lære skolefag og gir mer lærelyst (s. 15).

Det er underlig at Haugli velger å se bort fra disse undersøkelsene. I stedet siterer han en amerikansk artikkel fra 2008: How Do We Transform Our Schools?. Denne artikkelen er kritisk til innføringen av IKT i amerikanske skoler. Men er dette relevant for Norge i 2015?

Les også: Regjeringen vil gi 100 millioner til gründere

Feiltolker egen undersøkelse

Haugli mener også at folk flest ønsker mer IKT i skolen. Han henviser til en undersøkelse om bruk av stordata i samfunnet hvor 2 av 3 er positive til øket bruk av digitale tjenester i skolen, forutsatt at det gir mer individuelt tilpasset undervisning.

Det er oppsiktsvekkende at såpass mange syntes det var greit å ofre barnas personvern på denne måten, men respondentene ble altså bedt om å vurdere datainnsamling, ikke bruk av IKT generelt.

Undersøkelsen gir derfor ikke belegg for at nordmenn flest syns det er for lite IKT i skolen eller at Norge henger etter på noen måte. Jeg velger å tro at dette er en glipp fra Hauglis side.

Les også: Nå kommer elektronikk som kan ødelegge seg selv

Trenger norske tilbydere privilegiert markedstilgang?

Hvorfor er det så viktig for Abelia å snakke ned norske lærere og elever på denne måten?

Jo, det går nokså tydelig frem av løsningene han foreslår. Haugli er opptatt av at vi må få et bedre ”samspill mellom skolene og miljøene som utvikler læringsteknologi”.

Det høres bra ut. Alle er enige i at utviklingsmiljøene bør ha god innsikt i norsk skolehverdag. Derfor har vi utviklet gode møtearenaer i Norge, for eksempel Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring. Disse brukes flittig, både av bransjeorganisasjoner, pedagoger og utviklere.

Men det er ikke dette Haugli opptatt av. Hans hovedanliggende er at myndighetene må “sikre at markedet for læringsteknologi fungerer”. Det er altså på innkjøpssiden det skorter. Samspillet Haugli etterlyser handler om markedsføring, ikke om produktkvalitet. Norske aktører blir diskriminert, mener han. Derfor må politikerne sørge for at de får bedre kontakt med pedagogene slik de kan jobbe seg inn i markedet.

I andre sammenhenger oppfordrer Abelia til mindre fokus på pris og mer på kvalitet i offentlige anbud. Hvis de får gjennomslag for det i norske skoler, kan det fort bære galt avsted. Det er ingen som ønsker at norske utviklere skal kunne påvirke lærere slik at de anbefaler dyrere løsninger. Jeg tror heller ikke det er nødvendig. Innovatører som Itslearning, Fronter, Kahoot og Connexus klarer seg utmerket i Norge, helt uten spesialprivilegier.

Abelia er forbausende vage på disse tingene. Hvis det er monopoltendenser i det norske skolemarkedet, må de dokumentere det og eventuelt ta rettslige skritt. Og viktigst av alt: De må ikke så tvil om egne holdninger til fri markedsadgang på like vilkår.

Les også: Snart kan du betale kontaktløst - både med kort og mobil