Hvordan løser vi "kraftkrisen"?

  • forum




Vi kan enten øke produksjonen av elektrisitet med 10 TWh, eller vi kan redusere forbruket av elektrisitet med 10 TWh.

Det første alternativet har vist seg å være meget vanskelig å gjennomføre pga. miljøvern, landskapsvern, globale CO 2 problemer, og uforutsigbar politisk styring. Det lanseres derfor stadig nye planer om flere meget kostbare linjer til utlandet. Investeringer som ikke framskaffer en eneste kWh ny energi, men gir en betydelige økning av logistikkostnadene, linjeleien for norske forbrukere.

For det andre alternativet kan vi reduserer forbruket både innen Industri og på bolig/byggerisida.

Industrien er meget diversifisert. Energikrevende industri arbeider selv intenst med å få ned sine energikostnader ved å redusere energiforbruket. Det er derfor ikke lett å komme med noen generelle tiltak her, utenom å introdusere gass på områder hvor elektrisk kraft går til direkte varmeproduksjon. Dette vil imidlertid øke CO 2 utslippet lokalt i Norge.

Mulige boligtiltak

For bolig-/byggområdet går nærmere 70% av energiforbruket med til varme. Det er imidlertid mulig å framskaffe romtemperaturer mellom 20 til 25 o C på flere måter. Sparepærer og sparedusjer gir også redusert forbruk, men svært begrenset.

For å redusere elektrisitetsforbruket til romoppvarming kan vi både tilleggsisolere og tette eksisterende bygg, eller vi kan innføre alternative energikilder.

Å tilleggsisolere, skifte dører og vinduer er ikke realistisk av økonomiske hensyn for boligmassen som helhet. På nye bygg kan man øke isolasjonen utover dagens standard. Vi står da igjen med ta i bruk alternative energikilder som den eneste reelle mulighet.

I Norge har vi kun et fordelingsnettet for elektrisk strøm. I andre land er det vanlig også med et godt utbygd nettverk for gass og/eller varmtvann. Dette begrenser de norske valgmulighetene sterkt i forhold til andre europeiske land. De norske alternativene til oppvarming av boliger og bygg er

*Hydrokarboner som olje og propangass.

*Vedfyring eller pellets

*Varmepumper.

På grunn av internasjonale avtaler om å begrense CO 2 -utslipp og få områder med naturgassforsyning, vil ikke hydrokarbonløsninger være en mulig vei. Miljøvennlig, fornybar energi er den eneste mulig løsning.

Få alternativ

Den tradisjonelle norske vedfyringen fungerer i praksis mest som et viktig supplement til elektrisitet i de kaldeste periodene. Det eneste reelle alternativ til panelovner og lignende som gir samme komfortable helårige automatiske temperaturstyringen, er derfor varmepumper. Pellets til forbrukere er i stor skala forsøkt i Østerrike, med dårlig resultat.

Noen anser det i dag som utenkelig at hver bolig i Norge skulle ha en eller to varmepumper. For noen få år siden var det utenkelig at de fleste biler som selges i Norge skulle leveres med varmepumpe. I bilen kalles varmepumpen "aircondition," den pumper varme ut av et "rom" på samme måte som kjøleskap og frysebokser.

Dersom Norge hadde ligget på sørligere breddegrader ville de fleste av oss hatt flere aircondition-apparater i sin bolig. De fleste nordmenn som har skaffet seg en liten bolig i Spania har installert 3 stk.

Norge er sannsynligvis det land i verden som er best egnet for varmepumper fordi:

Vi har en lang fyringssesong. (Både hvit og "grønn" vinter). Det meste av vinteren har vi moderate utettemperaturer. Miljøvennlig elektrisk kraft er tilgjengelig hos alle. Og de fleste hus er allerede utstyrt med vedovner eller peiser som fungerer perfekt sammen med varmepumpene til å dekke energibehovet de kaldeste dagene.

Varmepumper er eneste løsning

Det tar i gjennomsnitt 5 timer å montere en boligvarmepumpe. Personell med bakgrunn som elektriker eller rørlegger, vil med litt selvstudier, god opplæring, gode prosedyrer og en kvalitets-bevisst innstilling, raskt kunne bli en habil varmepumpemontør.

Montasje av rundt 340 varmepumper er et forventet årsverk for en montør. Det vil si at en stab på 1500 montører vil kunne levere nærmere 1,5 million varmepumper i løpet av 3 år. Dette vil gi anslagsvis 10 TWh i redusert elektrisk energiforbruk. I tillegg reduseres det globale CO 2 utslippet med mer enn det dobbelt av hva den norske privatbilparken slipper ut. Kostnadene med tiltaket blir 15 til 20 mrd. Levetiden på utstyret blir omtrent som for vindkraftverk, 15 til 20 år.

Etter mitt syn er det ingen andre tenkelige løsninger som kan erstatte denne kraftmengden med miljøvennlig fornybar energi på så kort tid.

Svein Henrik Vormedal

VarmepumpeTeknikk Rogaland as