Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det.
Det er heller ikke noen enkel oppgave å finne ut hvordan været kommer til å bli i fremtiden.
Mennesket har alltid brukt naturen for å si noe om været som kommer. Hvor høyt svalene flyr, er en kjent indikasjon.
En nordmann bak
Den norske fysikeren Vilhelm Bjerknes har spilt en stor rolle innen utviklingen av moderne meteorologi og regnes som opphavsmannen til dagens værvarsling.
Han etablerte det som kalles Bergensskolen i 1917 der de arbeidet med matematiske modeller av bevegelser i atmosfæren basert på hydro- og termodynamikk.
De norske meteorologene Ragnar Fjørtoft og Arnt Eliassen gjorde en pionerinnsats på dette feltet i forbindelse med verdens første værprognose på datamaskinen ENIAC i Princeton i 1949.
Dagens værmelding ville vært helt umulig å beregne manuelt med så mye data i et så komplekst likningssystem.
Været
Drivkraften for været er at sola varmer opp områdene rundt ekvator mye mer enn i polområdene som også mister varme tilbake til verdensrommet.
Lokale variasjoner i overflate og topografi bidrar til å modifisere værmønsteret og i tillegg gjør jordens rotasjon at vi får et vindmønster rettet vestover. Den komplekse norske topografien er en ekstra utfordring for værvarslerne her i landet.
Presisjon
Det har skjedd mye siden starten på den moderne meteorologi, men det har ikke skjedd gigantiske hopp. I stedet preges faget av gradvise forbedringer som gir oss mer presise vasler på flere dagers sikt.
Meteorologisk institutts femdagersvarsler i dag har omtrent samme kvalitet som to- til tredagersvarslene for 20 år siden.
En dobling av tiden høres kanskje ikke så imponerende ut, men når man tenker på hvordan alle usikkerhetene kan øke eksponentielt over tid og påvirke resultatet, er dette en voldsom forbedring.
Umulig mål
Uansett hvor finkornet datainnsamlingen blir, hvor gode modeller som legges til grunn, og hvor raske datamaskiner meteorologene får tilgang til, vil neppe værmeldingen bli helt nøyaktig.
Det største problemet meteorologene står overfor, er at likningene ikke er lineære.
Små usikkerheter i en godt observert utgangstilstand kan vokse i ulike retninger og etter hvert bli dominerende.
Når været skal varsles på ukers og måneders sikt, øker kompleksiteten voldsomt og utslagene til utallige små usikkerheter kan vokse og ødelegge presisjonen.
Den klassiske illustrasjonen av dette, er måke-effekten hvor et tilfeldig vingeslag fra en måke vokser over tid og blir til en orkan.
Fremtid
Det er ingen som venter en revolusjon innen meteorologi framover, men varslene vil gradvis bli bedre. Bedre datagrunnlag, en forbedret forståelse av fysikken i modellene og større datakraft som gjør det mulig å regne mer finmasket, vil sørge for det.
Det arbeides også med å bruke mange metoder sammen (ensembleteknikker) for å gi et bedre bilde av usikkerheten i værvarslet.
