Olje- og energiminister Åslaug Haga sier hun vil gjøre Norge til storeksportør av kraft. Og strategigruppen Energi21 mener man kan fordoble norsk produksjon av fornybar energi til 240 TWh innen 20 år. Men dette vil bli svært vanskelig. Den største utfordringen vil komme i strømnettet. I Nord-Tyskland foregår det en massiv vindkraftutbygging som kan bli en barriere for norsk krafteksport. Tyskerne vil få kjempeproblemer med nettet sitt, og de vil trolig ha mer enn nok med å sende sin egen kraft sørover.
– Vi risikerer at det er vi som må ta imot strøm hver gang det kommer vindpust i Tyskland, sier Jørgen Bjørndalen, energirådgiver i EC Group. Han har hatt konsulentoppdrag for energiselskaper og energimyndigheter i flere europeiske land.
Bjørndalen tror, i likhet med flere andre Teknisk Ukeblad har snakket med, at Norge vil få mer enn nok med å balansere for den tyske vindkraftproduksjonen. Og hvis vi bygger ut for mye vindkraft her i landet, vil de europeiske landene miste muligheten til å utnytte i reguleringsevnen i norsk vannkraft.
– Blir ikke enkelt
Steinar Bysveen, administrerende direktør i Energibedriftenes Landsforening, er enig i at EUs ambisjoner om fornybar energi vil skape enorme utfordringer for strømnettet.
– Vi vil få store utfordringer som vil kreve betydelige investeringer i Norge, og det blir enda vanskeligere i utlandet. Hele nettet i Europa må redesignes hvis vi skal nå målene. Det blir ikke enkelt, sier bransjelederen. Han er likevel overbevist om at EU kommer til å kreve at Norge øker sin produksjon av fornybar energi.
– Ingen vet hvor mye EU vil kreve. I utgangspunktet er maksimumskravet fra EU 50 prosent fornybar. Norge overoppfyller allerede dette. Men jeg tror ikke EU godtar at et ikke-medlemsland som Norge skal stå som det eneste landet som får nytte av denne maksimumsgrensen. Trolig vil vi få et krav tilsvarende Sverige. Det innebærer at vi må øke fornybarproduksjonen med 20 til 30 TWh.
Kostbar subsidiering
Bjørndalen mener det blir feil å sette tall på hvor mye man skal øke kraftproduksjonen.
– Det er vanskelig å se for seg at det skal være god energipolitikk å bestemme seg for å øke produksjonen med 30 TWh. Dette vil lett føre til at man subsidierer økt energiforbruk, og resultatet blir at det blir vanskelig å finne lønnsomhet i enøktiltak. For å nå et slikt produksjonsmål må man kontinuerlig øke subsidiene. For hver TWh ny produksjonskapasitet uten tilsvarende utvekslingskapasitet mellom vil prisdifferansen Norge og utlandet bli større og større, sier Bjørndalen.
Han understreker at det er forferdelig kostbart å bygge ut transportkapasitet for kraften, og at alle land vi kan eksportere til, har problemer med å ta i mot den.
– Hvis vi stirrer blindt på et mål om å øke produksjonen med 30 TWh, vil vi bli sittende igjen med overproduksjon. Da blir det mye aluminiumsindustri i Norge, for å si det sånn. Personlig ser jeg ikke noen grunn til å subsidiere i det hele tatt. Vi kan ganske enkelt si nei til alle kraftverk vi ikke ønsker og la prisene stige slik at produksjonsinvesteringene blir lønnsomme. Markedet virker, slår rådgiveren fast.
Flaskehalser i nettet
Sverige planlegger kraftoverskudd, Tyskland og Danmark satser stort på vindkraft. Kan det bli aktuelt å eksportere til Storbritannia?
– Det er svært langt til Storbritannia, og det er krevende bunnforhold i Nordsjøen. Dessuten har Storbritannia også store utfordringer med nettet. Det er allerede kjernekraft i nord, og det settes opp mye vindkraft i Skottland, mens det store forbruket er i sør. Dermed får man flaskehalsproblematikk her også. Og fra Norge er det kortest avstand til den nordlige delen av Storbritannia.
Statnett skeptisk
Statnetts sjeføkonom, Jan Bråten, tror ikke Norge vil bli rikere av eksport av fornybar energi.
– Hvis man realiserer alle kablene som til nå har blitt vurdert, vil det kun føre til eksport av rundt 17 TWh. Dette forutsetter linjer med kapasitet på 1500 MW til Danmark, 1400 MW til Tyskland, 1400 MW til Nederland og 1400 MW til Storbritannia. Men hvis man bruker all kapasiteten til eksport, vil man ikke få utnyttet vannkraftens reguleringsevne til fulle, sier han.
Konserndirektør innen divisjon for utvikling og investering i Statnett, Gunnar Løvås, er enig med Bråten.
– Dette samsvarer rimelig godt med en grov vurdering av hva vi innenfor dagens rammebetingelser og markedsdesign kan klare å realisere av nye forbindelser fra Norge og ut av Norden i løpet av nærmeste 10-15-årsperiode.
Har Statnett tatt fram igjen planene om en eksportlinje til Storbritannia?
– Vi har fortsatt samtalene med vårt britiske søsterselskap National Grid etter at NSI-prosjektet ble stoppet høsten 2003. De viktigste konsesjonene som ble gitt er fortsatt gyldige. Likevel vurderes en Englandskabel som mindre aktuell enn kabler mot Tyskland, Nederland og Norden.
(undersak)
Usikkert behov for vindkraft
NVE vet ikke hvor mye vindkraft det norske kraftsystemet tåler. Det er også uklart hvor mye kraft Norge trenger.
Mye vindkraft vil kunne gi lave priser i kraftmarkedet i perioder og dermed gjøre flere vindkraftverk ulønnsomme.
– Storskala vindkraftutbygginger vil kreve forsterkninger i strømnettet, og det vil sette større krav til reguleringsevnen i vannkraftsystemet fordi produksjonen varierer over dagen, uken og året. Vi utreder hvor mye vindkraftproduksjon det er mulig å få inn før man må bygge ut mer vannkraft, sier avdelingsdirektør i NVE, Marit Lundteigen Fossdal.
Eksportmuligheter
Hun mener det vil bli mulig å øke den norske krafteksporten.
– Et felles sertifikatmarked kan gi større produksjon enn det innenlandske forbruket. Allerede i dag ser vi at Sverige kan få produksjon som er større enn forbruket, og Norge er i balanse i år med normale værforhold. Dermed blir det eksportmuligheter for fornybar energi.
Usikkert forbruk
– Hvor stor økning i kraftforbruket kan vi forvente i Norge?
– Utviklingen i kraftforbruket er svært usikker på lengre sikt. CO 2-kvoter og nettutbygginger kan gi høyere kraftpriser, og dermed dempe forbruket. Også innen kraftintensiv industri er utviklingen usikker. Med elektrifisering av sokkelen og mer petrokjemisk industri vil vi få en økning i kraftetterspørselen. Men innenfor alminnelig forsyning har vi sett en utflating av veksten i forbruket, sier Fossdal. Hun forteller at klimaendringene kan påvirke behovet for oppvarming og kjøling. – Vi jobber med å forstå hvordan dette kan påvirke forbruket.
