KJELSÅS: Vi vandrer i det flotte museumslandskapet til Norsk Teknisk Museum i Oslo. Borekroner, turbiner, fly, veteranbiler, tog og telefonkiosker er som seg hør og bør på plass. Så langt er alt vel.
Men etter hvert får vi en følelse av at noe mangler. Men hva? Først når det piper i smarttelefonen i lomma og vi bruker den til å sjekke siste nytt hos nettavisene, går det opp for oss.
FN-rapport: Internett er en rettighet
Vies lite plass
Internett. Hvor er det blitt av internett i museets iscenesettelse av landets teknologiske historie? Norske akademikere var tidlig ute med å ta nettet i bruk.
Norge var det andre landet i verden som koblet seg på nettet. Da allmennheten oppdaget internett, gikk det som farsott over landet. Snart hadde vi vår første nettavis, som ble Brønnøysunds Avis etterfulgt av Dagbladet et par dager senere.
20 år på nettet at den første internettsida ble publisert, må vi lete etter Teknisk Museums omtale av internett.
Leder vei
Paradoksalt nok må vi ha hjelp av piler på gulvet i den delen av museet som er viet Norsk Telemuseum.
Og der, ved enden av pilene, finner vi plansjene som omtaler internett. Vi får kort vite at Norge var tidlig ute, og vi får en liten innføring i språkføring på nettet.
Men sammenlignet med resten av museets samlinger har internett et beskjedent fotavtrykk i det museale universet.
Norges rolle
Håkon Wium Lie, teknologidirektør i Opera Software, er blant dem som reagerer på den lemfeldige behandlingen av internett.
– Internett er en viktig det av vår hverdag. Det har også en interessant historie og framtid. Jeg synes derfor Teknisk museum, der jeg selv valfartet i min barndom, burde presentere internett bedre, sier han til Teknisk Ukeblad.
Han viser til at Norge har vært svært delaktig i utviklingen av internett.
– Det er kanskje særlig viktig å vise hvordan Norge har bidratt. Pål Spilling, som var forsker på Forsvarets forskningsinstitutt og i Teledirektoratet, var for eksempel med på tidlig teknisk arbeid knyttet til internett, sier han.
Bidro
Wium Lie var selv delaktig i utviklingen.
Han samarbeidet blant annet med internettgründer Tim Berners-Lee om utviklingen av såkalte stilark (Cascading Style Sheets – CSS) for å bygge og styre innhold på nettsider. CSS brukes i dag på nettsider verden over.
Nordmenn mest teknokåte i Europa
Flere navn
Jon Bing, datakjendis og professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, ber Teknisk museum bør presentere Wium Lie i en utvidet utstilling om internett – på grunn av at han regnes som "oppfinneren" av CSS.
– Håkon Wium Lies samarbeid med Time Berners-Lee og hans bidrag til WWWs utforming og funksjonalitet burde avgjort vært nevnt. Naturligvis burde det nevnes at plaketten ved Stanford University i California, som angir grunnleggerne av internett, inneholder flere norske navn, sier Bing til Teknisk Ukeblad.
Navnene han sikter til er Pål Spilling, Yngvar Lundh og Dag Belsnes. Disse var sentrale i utviklingen av TCP/IP-protokollen, som er den grunnleggende internetteknologien.
Helhet
Bing understreker at han ikke har museumsfaglig kompetanse.
– Jeg vet det lenge har vært arbeidet med et eget telemuseum. I dag er dette en del av Teknisk museum. Det kan vel være problemer med å få helheten til å gå opp, sier Bing.
To museer i ett
Konservator Dag Andreassen ved Teknisk museum presiserer at Telemuseet er et eget museum med egen administrasjon.
– Men de er leieboere hos oss, og det er noe av grunnen til at Teknisk museum ikke har en egen internettutstilling. Telemuseet har lenge hatt planer om et helt nytt museum, og også det har nok bidratt til at vi har sittet litt på gjerdet, sier Andreassen.
Dagens datautstilling ble bygd i 1993, og avsluttes på sett og vis idet internett skjøt fart, innrømmer han.
– Den er fysisk plassert slik at den munner ut i Telemuseets nyeste del. Ønsker vi å lage ny datautstilling? Ja, selvfølgelig. Men vi er helt avhengig av sponsorbidrag, og drømmer jo sånn sett om et samarbeid med nettopp aktører som Opera Software, sier Andreassen.
Lover bedring
Telemuseet er på ballen, forsikrer formidlingssjef Dag Blakkisrud.
– Vi har allerede i to år hatt et omfattende forskningsprosjekt gående med fokus på internetts historie. Det inngår når vi 20. oktober åpner den første smakebiten på det som skal bli den nye internettutstillingen. Vi er også i gang med en generalplan for å oppdatere alle våre utstillinger, sier han.
Blakkisrud minner om at Telemuseet har filialer fra Finnmark til Kristiansand.
– I løpet av de neste fem-seks årene vil det skje mye over hele landet. Våre utstillinger skal kunne vise historien fram til i dag, og kanskje også snuse på framtidsscenarioer, sier han.
