Hvor er debatten om norsk industri?

Norsk økonomi viser svak vekst, den tradisjonelle industrien rammes hardt og det er manglende satsing på ny kunnskapsbasert industri.

For den tradisjonelle industrien skyldes problemene mange års svekkelse av konkurranseevnen. Norge har et for høyt kostnadsnivå sammenlignet med land det er naturlig å sammenligne seg med. Svekkelsen av konkurranseevnen ser ut til å fortsette. Norske lønnsmottakere hadde den høyeste lønnsveksten i Vest- Europa i fjor. Reallønnsøkningen var seks ganger høyere enn gjennomsnittet i EU-landene.

Arbeidsledigheten rammer nå både byer og regioner. Ledighetstallene etter april viser at det er over 105.000 arbeidsledige i Norge. Det tilsvarer 4,4 prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsledigheten i Oslo har nå nådd samme nivået som i 1992, det tøffeste året på 1990-tallet.

I tillegg viser salget av Bergesen-rederiet til utenlandske eiere at det kan være problematisk å opprettholde hovedkontor for tradisjonsrike næringer i Norge. Salget av rederiet vil føre til at de viktige strategiske beslutningene om kjøp, salg og bygging av skip vil bli tatt av eiere andre steder enn i Norge. Det vil få konsekvenser for andre deler av norske bedrifter i verdikjeden som støtter opp under den viktige maritime næringen.

Sakker etter

Det er likevel den kunnskapsbaserte industrien som vil få stor betydning for utvikling av velferdsstaten og for ny økonomisk vekst framover. Derfor satser mange land stort innenfor dette området, som Sør-Korea, USA og flere land i Europa. EU er svært opptatt av betydningen av kunnskapsbasert industri, og måler hvordan de enkelte landene i unionen utvikler seg som kunnskapsbaserte nasjoner. Vi kan være stolte av våre naboland Finland, Sverige og Danmark, som tar ledelsen i Europa på vei mot kunnskapssamfunnet.

Hvis norske investorer bruker penger fra salg av tradisjonell næringsvirksomhet til å investere i nye, framtidsrettede næringer som på sikt kan skaffe norsk industri konkurransefortrinn, kan Norge bringes nærmere kunnskapssamfunnet. Men det er lite som tyder på at det skjer. Innenfor kunnskapsbasert industri går det ikke særlig bra for Norge. EU konstaterer at Norge ikke satser på høyteknologi, og plasserer Norges innsats på eksport av høyteknologi som nr. 20 i Europa etter dagens 15 medlemsland pluss Romania, Ungarn, Estland og Tsjekkia. Innenfor dette området har Norge vært flinkere til å selge ut nye, lovende teknologiske ideer til utlandet enn å utvikle teknologien selv.

NIF og NITO må på banen

Når norsk økonomi gis stadig mindre rom for den tradisjonelle industrien, og den nye kunnskapsbaserte industrien uteblir, er det utrolig at den store debatten om Norges framtid ikke kommer. Debatten hittil har vært forsøkt skapt av en håndfull enkeltindivider uten at det i nevneverdig grad har engasjert miljøer som i større grad kan sette rammevilkårene og endre utviklingen.

Hva skyldes dette? Er ikke signalene og de faktiske opplysningene klare og tydelige nok? Har vi for mye oljepenger som sikrer oss velferd noen år til? Det er på høy tid at debatten startes og at myndigheter, interesse- og arbeidstakerorganisasjoner generelt, NIF og NITO spesielt, samt industrien må på banen. Dette gjelder Norges framtid som et interessant og godt land å bo og jobbe i for kommende generasjoner!

Norge har, som andre land, behov for en næringspolitikk som ikke nødvendigvis betyr subsidier og næringsstøtte. En slik aktiv næringspolitikk bør stimulere til bruk av teknologier som kan bidra til å modernisere offentlig sektor som beskrevet i eNorge-planen.

Videre må det sikres en målrettet, offentlig FoU og investering i slagkraftige forskningsmiljøer som får gjennomslagskraft i Europa.

Det må også gjennomføres tiltak som sikrer industrien tilgang på langsiktig, risikovillig kapital, både til å etablere nye "lokomotiver" innen kunnskapsbasert industri som har drivkraft nok til å etablere seg på det internasjonale marked og til å kommersialisere nye ideer og forskningsresultater.Videre satsing bør skje rundt områder hvor vi allerede har vist evne til nyskaping, kommersialisering og internasjonalisering.

Har vi så god råd at vi synes vi kan la være? Det burde ikke være noe ideologisk hinder for å utnytte erfaringene fra våre naboland som faktisk leder an i Europa mot kunnskapssamfunnet. Der har det vært gjennomført aktiv næringspolitikk av en rekke regjeringer uavhengig av deres politiske farge.