Hvem trenger bredbånd?

ABELIA ER SISTEMANN ut i kampen for en rask utbygging av bredbånd i Norge. Politisk er ikke dette noen het sak, men kanskje kan NHO-organisasjonen for IT-næringen få mer fart i sakene enn IKT Norge og andre frontkjempere?

Anført av Paul Chaffey, tidligere SV-representant på Stortinget, leverte Abelia 2. mai sin innstilling til statssekretærutvalget for IT (se artikkel side 9).

Det er en svært tung gruppe bak innstillingen. Felles for medlemmene er at de alle representerer leverandører , enten det er utstyr, tilknytning eller innhold. Det er ingen representanter for de som skal ta bredbånd i bruk, enda det er brukerne og anvendelsesområdene utvalget skriver mest om.

Innstillingen gir en rekke anbefalinger til regjeringen der bredbånd til alle norske skoler fra skolestart 2004 er det mest konkrete. Den frir også til kommunene, som "spiller en nøkkelrolle på bredbåndsområde" og har sågar pekt ut fire næringer som prioriterte brukere av bredbånd.

Prislappen for å gi 75 prosent av befolkningen bredbåndstilbud, er 15 milliarder kroner. I tillegg bør staten ifølge Abelia yte 4-6 milliarder kroner årlig til kjøp av utstyr, kompetanseheving, utdanning og stimuleringstiltak

I både USA og Europa går debatten om behovet for en rask utbygging av bredbånd. Hva skal det brukes til? Hvem vil betale for å få bredbåndstilgang? Veksten i husstander som vil knytte seg til bredbånd, er lav på begge sider av Atlanteren. Det er derfor utdanning, helse og næringsliv som peker seg ut som aktive bredbåndsbrukere, i andre land som i Norge.

15 milliarder kroner til bredbåndsutbygging vil garantert gi mye mer valuta for det norske samfunn enn 15 milliarder kroner til rassikring av veier (se TU nr. 14/02 ).

Nøkkelen ligger likevel ikke hos utbyggerne, men hos brukerne, og de er ikke nødvendigivs like raske som Abelias medlemmer.

Det er ingen representanter for brukerne i Abelias utvalg