Hvem skal eie kraftverkene - vår ingeniørbragd

  • forum




Jeg vil trekke inn en lite debattert side av saken som mange Tekna-medlemmer er involvert i: Det store tekniske bragd det har vært å bygge ut vannkraften for elproduksjon. Fra den spede begynnelse i Akerselven i 1878 har det over hele landet vært vist en stor kreativitet i så måte. Professorene ved våre tekniske læresteder har selv vært i fremste rekke og har brakt kunnskapen til de utøvende ingeniører innen bygg, maskin og elektroteknikk. Vannkraften har skapt grunnlaget for den moderne industrielle utvikling i Norge. Dessuten har vi fått lys og varme til alle nordmenn. Ca. 600 kraftverk produserer i dag all den elektrisitet vi bruker. 200 av anleggene er inne i fjellet, det er halvparten av verdens fjellanlegg. I det store og hele er miljøpåvirkningene relativt små, spesielt i de senere utbyggingene. Over 250 større dammer av ulike slag og 3500 km med tunneler er bygget.

Vi skal ikke underslå at en del av teknologien og kapitalen kom fra utlandet den første tiden. Men etter hvert har norsk ingeniørkunst vist seg å få godt renommé. Planleggingen av kraftverkene har vært omfattende og nyutviklede metoder og teknikker har vært dristig prøvet. Norske rådgivende ingeniørfirmaer har særlig etter krigen vært i verdenstoppen. Bygningsentreprenører og leverandører av turbiner, generatorer og transformatorer i Norge har samtidig vært langt fremme teknologisk. Anleggsarbeiderne har utført et enormt verk.

Hver dag har vår folk glede av dette storverket uten å tenke mye på det. Men de nye økonomisk utdannede ledere ser ikke dette som noe spesielt. Man er nærmest flau over at vi har skadet vår natur. Det er like godt at utlendingene overtar kraftverkene. De ligger jo der og kan ikke flyttes. De glemmer at det er vi som har betalt det hele gjennom strømprisen, at vi lever med ulempene, og at vi dermed har rett til å høste inn de fremtidige fordelene.

Jeg håper at Teknas medlemmer kan komme mye mer på banen i kampen for å beholde vannkraften på norske hender. Lederen i Teknisk Ukeblad nummer 10/05 er en god begynnelse.

Kjell Køber