UVÆR: Telekomselskapene kan få strengere krav til robusthet for å tåle uvær, men myndighetene snakker ennå ikke høyt om hvem som skal ta regningen.

Hvem skal betale for bedre mobilnett?

  • IT

Telenor mistet kontakt med 382 basestasjoner, mens 346 av Netcoms basestasjoner falt ut da stormen Dagmar raste over Vestlandet i romjulen.

I tillegg mistet 31500 abonnenter av fasttelefon summetonen.

Bredbåndsforbindelsene ble ikke så hardt rammet, ifølge estimatene som Post- og teletilsynet (PT) har hentet inn: 11960 brukere blant Telenors abonnenter gikk offline.

Les mer her: Dagmar blåser oss av nettet





Kritikk

Spesielt Telenor måtte tåle mange og kritiske spørsmål fra mediene om hvor mye telenettet egentlig skal tåle. Det gjennomgående svaret var at et nett som tåler alt slags uvær vil koste mer enn det smaker.





Ingen krav

De fleste basestasjoner er utstyrt med batteribackup som varer noen timer. Så er det stopp.

Og det er faktisk mer enn de kravene som myndighetene har satt for oppetid på mobiltelefonnettet.

– Det er ingen formelle krav til batteribackup eller annen reserve strømforsyning til basestasjonene, opplyser seksjonssjef Fredrik Knudsen hos PT til Teknisk Ukeblad.

Situasjonen har med andre ord ikke endret seg siden Teknisk Ukeblad sist tok opp denne problemstillingen for snart tre år siden.





"Nok" sikkerhet

Ekomloven krever i dag at telekomselskapene ”skal tilby ekomtjenester med en nødvendig grad av sikkerhet for brukerne i krise, krig og fred”.

I forarbeidene kommer det frem at sikkerhetskravene er høyere enn det selskapene ville lagt seg på enn ved rent kommersielle hensyn.

– Formelt har myndighetene mulighet til å pålegge aktørene høyere krav til sikkerhet hvis nasjonale behov tilsier det, men da må det offentlige betale merkostnadene, sier seksjonssjefen

Så langt har slike pålegg handlet om tiltak i kjernenettet, mens det fremover er aksessnettet som kommer til å få mer oppmerksomhet.

– Dette blir vurdert nå, i etterkant av Dagmar, sier Knudsen.





Tryggere strøm

Flere aktører i er i ferd med å vurdere behovet for å øke kravet til robusthet i telenettet.

Sammen med DSB gjør PT en analyse etter dobbeltbruddet lenke på forsommeren.

Og Ekomloven er under revisjon.

– Blant spørsmålene er bedre backup på strøm, forklarer Knudsen.





Hvem betaler?

PT skal avgi sin rapport senere denne måneden. Senere vil det komme forslag til endringer i Ekomloven.

Ifølge Knudsen blir ett av spørsmålene hvem som skal ta regningen for sikrere strømforsyning.

– Utfallet av dette er det for tidlig å si noe om nå, sier han.





Feil kilde

En av grunnene er at årsakene til at så mange mistet mobilforbindelsen må avklares.

– Hvis det senere viser seg at det var selve transmisjonen som i hovedsak gikk ned, og ikke strømforsyningen, blir det feil å legge inn kostbare tiltak på strømforsyningen, illustrerer han.





Les også: Dagmar koster nettselskapene dyrt