SAMFUNN

Hvem har pengene mine?

Joachim Seehusen
8. sep. 2003 - 08:00

En typisk hverdag gjennomfører nordmenn 6 millioner elektroniske banktransaksjoner til en samlet verdi av 61 milliarder kroner. Uttak og betalinger blir bokført der de skal og de rette personene får pengene på konto. Men ikke før en dag senere, eller flere dager senere når det er helg.

Til sammenligning sirkulerer et sted mellom 15 og 20 millioner e-poster i Norge pr. dag. E-postene kommer frem med en gang, ikke dagen etter.

Selv om antall banktransaksjoner bare er en tredel av e-postforsendelsene bruker de altså mye lenger tid, selv for småbeløp. Har bankene rett og slett tatt med seg gamle arbeidstradisjoner fra den tid bankfunksjonærene hadde skjerm i pannen, armstrikk og løs snipp? Skrur de av serverne før de går hjem om ettermiddagen? Eller bruker de datautstyr fra Teknisk Museum?

- Nei, nei, det er en utbredt misforståelse at betalingsformidling er kommunikasjonsteknologi. Det er det ikke , sier Tor Johan Bjerkedal i Finansnæringens Hovedorganisasjon. - Betalingsformidling er en finansiell tjeneste. Det er en endring i betalings- og fordringsforholdet mellom bank og kunde og mellom bankene, forklarer han.

Sjekker

Penger er en alvorlig sak, ikke minst for bankene. En lang rekke krav til kontroll og sikring skal oppfylles. Når vi trekker bankkortet gjennom en betalingsterminal og taster PIN-koden, sendes en forespørsel til Bankenes betalingssentral, BBS. Derfra går forespørselen til kortbrukerens bank. Deretter går svaret, enten et OK eller et avslag, tilbake samme veg. Dette skjer fort.

Når banken til den handlende sender en OK-melding på forespørselen, foretar den samtidig en såkalt pseudooppdatering av kontoen. Dette kommer frem som en forskjell mellom bokført saldo og tilgjengelig saldo. Men fortsatt har det ikke skjedd noen overføring av penger, butikken har kun mottatt en garanti om at pengene skal komme. Derfor kalles det en pseudooppdatering, pengene som kunden har brukt til egg og bacon står fortsatt på kontoen.

Mange bekker små

Hver eneste av våre egg-og-bacon-transaksjoner og overføringer mellom bedrifter går via BBS. Ingen av de drøyt 140 norske bankene kan gjøre opp hver enkelt transaksjon seg imellom. Bankene har gått sammen om et system kalt Norwegian Interbanking Clearing System, NICS, lagt til BBS. NICS samler og sorterer alle transaksjonene. Til slutt regner systemet ut hvor mye hver av de 140 bankene har til gode eller skylder.

Til dette trenger bankene en oppgjørssentral. De største bankene benytter Norges Bank mens de mindre sparebankene har avtale med DnB og Gjensidige-Nor som de bruker som oppgjørssentraler. .

To ganger i døgnet, før klokken seks om morgenen og før klokken 15 om ettermiddagen sendes sekkepostene fra NICS til oppgjørsbankene i form av meldinger om at en bank skal betale eller motta et antall millioner kroner . Norges Bank er bankenes bank, der alle har såkalte oppgjørskonti. Norges Bank sjekker så om bankene som skal betale, er i stand til det før hver enkelt bank enten kreditteres eller debiteres med beløpene som NICS har regnet ut.

- Det er først nå betalingen faktisk har skjedd og pengene er helt sikre hos mottaker, sier Bjerkedal. NICS sender så alle konteringsdata til bankene som kan bokføre bevegelsene på kundenes konti. I mange banker foregår dette om natten. Eggene og baconet er allerede spist før betalingen har skjedd.

Sikkerhet

Norges Bank tar per definisjon aldri risiko og kan ikke gå konkurs. Hvis en bank skal betale mer enn den har tilgjengelig, går alarmen med en gang. Som oftest skyldes alarmen en feil som raskt kan rettes. Hvis Norges Bank ikke finner feilen, går det en tilbakemelding til NICS som tar ut samtlige transaksjoner til og fra den aktuelle banken. De resterende transaksjonene tilbakeføres til Norges Bank som gjennomfører oppgjøret.

Assisterende direktør Grete Øwre i område for finansiell stabilitet i Norges Bank understreker at dette skjer så sjelden at det grenser til ren teori. Her ligger også hovedgrunnen til at det kun er de største som benytter Norges Bank. Det gir sikkerhet for de virkelig store transaksjonene. Summene som overføres fra personkunder eller småbedrifter i de mindre sparebankene er ikke store nok til å velte for eksempel Den Norske Bank.

- Dette kan ikke sammenlignes med e-post overhodet. Der e-postserveren ikke gjør annet enn å sjekke adressen og sende posten avgårde, må bankene "åpne" og kontrollere hver melding før den sendes videre. Det er tidkrevende selv i en elektronisk tidsalder, sier Bjerkedal.

Totalt ble det gjennomført 938,2 millioner såkalte publikumstransaksjoner i fjor. Publikum er i bankterminologien alle andre enn bankene selv og staten. - Dette går faktisk veldig raskt, understreker Bjerkedal som ikke IKT-utdannet men sosialøkonom.

Hvor er pengene?

Senior vice president Einar Lyford i Nordea legger også vekt på sikkerheten.

- Hvis en e-post ikke kommer frem, kan den bare sendes på nytt. Det går ikke med penger. Det første spørsmålet banken blir møtt med da er "hvor f.... har pengene mine tatt vegen", sier han.

Lyford ser ikke bort fra at det rent teknisk er fullt mulig å gjennomføre alt i realtid. Men om det er hensiktsmessig er en helt annen sak. Risikoen for feil er langt større hvis hver enkelt transaksjon skal behandles med en gang. Dette er ikke et system hvor det er tilstrekkelig å tilkalle en IT-ansvarlig hvis noe går galt. - Da må alarmen gå i Norges Bank, i betalende bank, i mottakerbanken og hos BBS. Hvem i all verden skal betale dette hvis mange personer skal kalles ut midt på natten ved flere forskjellige institusjoner? spør han.

Likviditetsskvis

Ved å gjennomføre oppgjørene til faste tider får bankene større muligheter til å planlegge likviditeten. - Med kontinuerlig oppdatering måtte bankene sitte med større likviditet for å kunne ta imot store enkelttransaksjoner, det er dyrt, forteller avdelingsdirektør Jan Digranes i Sparebankforeningen.

- En betaling består av to deler. Det ene er melding fra avsender til mottaker som gjerne kan sammenlignes med e-post. Det andre er pengeoverføringen, og her er det slik at pengemarkedet i Norge og andre land kun er åpne fem dager i uken, sier han.

Alt kan ikke løses med superraske prosessorer og avansert kommunikasjon. Endringer i saldoen din vil i overskuelig fremtid bli bokført først dagen etter at du kjøpte egg og bacon.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.