OLJESELSKAPENE TJENER PENGER som aldri før. Rekordartede overskudd pløyes ned i selskapenes velfylte kasser, og ikke minst i statskassen. Inntektene til statskassen og oljefondet blir rekordstort, for det er slik at rundt 90 prosent av all virksomhet på sokkelen tilfaller statskassen.
Phillips Petroleum varslet nylig at deres oljefelt, Ekofisk, har nok olje for over 50 års ytterligere drift. Feltet har ikke en gang nådd produksjonstaket ennå.
Ifølge prognosene fra fra Oljedirektoratet (OD) har vi tatt ut rundt 1/3 av våre samlede oljeressurser. Med andre ord tror OD at det vil fortsatt vil gå mange år før oljealderen er på hell. Og med et Opec som ser det som sin hovedoppgave å holde en høy oljepris, kan Norge fortsette å håve inn eventyrlige summer. Med dagens oljepris påfylles fondet med over 200 milliarder kroner årlig, eller over 44.000 kroner pr. nordmann. Det er disse summene som Norges Bank og norske politikere skal styre for at de skal gi best mulig avkastning for eierne av formuen, innbyggerne i Norge.
Om vel et halvt år er det stortingsvalg. Innen den tid kommer vi til å få overbud fra både den ene og den andre om bruken av disse pengene. Noen vil bruke mer oljepenger nå, flertallet vil spare alt til de selv blir velstående pensjonister.
Spørsmålet er allikevel om ikke vi på denne måten vil grave en stor kløft mellom generasjonene. Dagens unge må betale eventyrlige summer for å finne husvære, siden staten prioriterer å bygge husvære for pensjonistene. Kommunenes Sentralforbund påviser at midler til skolene og dermed utdanningen for de kommende generasjoner, er overført til de eldre.
Mange unge føler at de ikke blir satt pris på av samfunnet. Deres hverdag består av for mye offentlig forfall. De forstår ikke at den ufattelig rike staten holder dem utenfor diskusjonen om å forvalte landets store ressurser.
Derfor skal det bli usedvanlig interessant å følge valgkampen utover våren. Tør noen partier å komme ungdommen i tale?
Tør ungdommen gjøre opprør ved inngangen til et nytt årtusen?
