Turistene må varsles om at flodbølger kan skje overalt i Asia, Middelhavet, Karibien osv. Det bør stilles krav til at en har badevakter, bølgesikre tårn en kan springe opp i, hvor nær stranda en bør bygge hus osv.
Tsunamier vil også ramme Norge. I 1905, 1934 og 1936 døde 176 mennesker i Loen og Tafjord. Katastrofer truer ved ras fra våre bratte fjell ned i dype fjorder. Fjellet Åkerneset på Sunnmøre, Tafjord, Romsdalen, Sogn og Fjordane osv har steder hvor ras kan lage vanvittige bølger og utslette bygder.
Fare for ras må kartlegges mye bedre over hele landet. Tsunamier kan muligens også dannes ved vulkanutbrudd og jordskjelv i jordskorpa ved Island, undersjøiske ras, oljeutvinningen og kollaps i havbunnen og nedslag fra verdensrommet. Det kan ramme norskekysten.
Er vi forberedt på det? Nå vil en nok si at alt dette er så lite sannsynlig at en vel ikke trenger bekymre seg. Ja det er selvsagt det, men det gjelder også den katastrofen vi nå har opplevd. Når en skal evaluere tsunamien 2 juledag må det samtidig føre til at vi forbereder oss mye bedre på det som kan skje i fremtiden selv om det virker aldri så usannsynlig. Hvor mye ressurser, folk og utstyr skal vi ha i beredskap og hvor fort må en rykke ut? Kan forsvaret brukes?
Våre myndigheter gjorde det de var i stand til på en meget bra måte i Thailand. Omfanget var så stort at en selvsagt ikke kunne være på alle steder med en gang. Utvalget som skal evaluere vår beredskap under katastrofen i Det indiske hav bør først og fremst fokusere på forebyggende tiltak som reduserer tapene neste gang katastrofen rammer hjemme eller ute.
Varsling som fungerer er her svært sentralt. Vi må også bidra til at andre land høyner sin beredskap og hjelpe spesielt de fattige i land som har lite ressurser. Hvor fort kan vi hjelpe alle de som hvert år rammes av forskjellige typer katastrofer og som ikke får den samme oppmerksomhet som det media ga oss etter tsunamien nå.
Klemet Godtland
Sivilingeniør
