Hubble ser lyset bli tent

  • naturvitenskap

Med den siste utvidelen av Hubble-teleskopet, kan vi nå se tilbake i tid. Det gir fantastisk innblikk i rommets historie.

For omtrent 15 milliarder år siden var alt samlet uhyre tett og hadde en uhyre høy temperatur. Den eksplosive ekspansjonen som startet og som gradvis senket tetthet og temperatur kalles Big Bang.

Lenge var gassen svært varm og ugjennomsiktig, men etter 300 000 år hadde den kjølnet til 3000 grader.

Elektronene klarte da å binde seg til atomkjernene. For første gang kunne lyset passere nesten fritt. Dette lyset kan fortsatt observeres - det er overalt i verdensrommet. Stiller du en TV mellom to stasjoner, skyldes omtrent 10% av snøværet lyset fra denne "oppklarningen".

Lyset slukkes

Men Universet fortsatte å utvide seg og kjølne. Omtrent 500 000 år etter starten forsvant det siste synlige lyset. Det fantes ingen stjerner, ingen galakser, ingen planeter - bare en tynn, tynn gass.

I skjul av mørket begynte imidlertid gigantiske gasskyer å samle seg. Langsomt, langsomt fikk tyngdekreftene overtaket og laget stadig tettere klumper. Den såkalte mørke epoken varte i minst 100 millioner år, kanskje så mye som 500 millioner år.

Lyset tennes

Da klumpene ble tilstrekkelig tette begynte de å lage sitt eget lys. De var blitt stjerner og lyset ble igjen tent! Og for noen stjerner! De aller første stjernene var opptil flere hundre ganger tyngre enn Solen, sendte ut millioner ganger så mye lys som Solen og eksploderte snart som et gigantisk kosmisk popcorn - supernovaer og hypernovaer smalt omkring på alle kanter.

Eksplosjonene slynget enorme mengder tunge grunnstoffer dannet i stjernene ut i rommet. Med tiden ble nye generasjoner stjerner og etter hvert planeter dannet av disse stoffene.

I prinsippet kan vi se dette skje dersom vi klarer å se rundt 14 milliarder lysår ut i verdensrommet. Da ser vi samtidig 14 milliarder år tilbake i tiden. Det supersterke kameraet ACS, som ble montert på Romteleskopet i mars 2002, har nå fotografert røde minigalakser som ligger helt i utkanten av det observerbare univers, rundt 14 milliarder lysår unna.

De lyssvake objektene antas å være kolossale fabrikker for noe av de første stjernene i kosmos. Disse stjernene var svært varme og lyssterke og sendte ut mye ultrafiolett lys som på nytt sparket løs elektronene fra gassene mellom stjernene. I virkeligheten er galaksene meget blå, men på grunn av Universets ekspansjon er lyset strukket til det er blitt rødt.

Det planlagte 7 meter store teleskopet som skal ta over etter Hubble i 2010 vil være sterkt nok til å se de første galaksefrøene i detalj.