Denne printer i tre dimensjoner: HP dundrer inn i markedet for 3D-printere, og det ser ut om de har gjort hjemmeleksa. (Bilde: ORV)

HP 3D-PRINT

HP kaster seg inn i markedet for 3D-printing

«HP Multi Jet Fusion».

Det er ingen nyhet at HP er store på printere i alle klasser, fra billige skrivere til noen hundrelapper til svære trykkverk i millionklassen.

En nyhet er det derimot at den gamle kjempen nå hiver seg inn i det nye markedet for 3D-printere. Det var på høy tid, vil mange hevde.

Dette markedet har eksistert i et par tiår, men det er først de siste par årene at det har vist eksplosiv vekst, både i oppmerksomhet og i salg.

Det var ingen brems på interessen at en amerikaner klarte å skrive ut en fungerende pistol.

Noe nytt

HP Multi Jet Fusion er navnet de har valgt på den nye teknologien. Raskere, billigere og mye bedre med masse ny innovasjon, er løftet fra HP.

Det som synes klart, selv om annonseringen er noen timer gammel, er at HP har kastet alt de kan om termisk printing, det mange vil kalle blekkskrivere, inn i det nye markedet.

Og her kan de mye. Den eneste som kan konkurrere i dette markedet er Canon, og det har ikke ryktes at de driver med 3D-skrivere. Det burde de.

Les også: Slik kan 3D-printing endre industrien for alltid

Vagt

Den første lanseringen er ganske ullen. Det ser ut som teknologien de har utviklet er en fjern slektning av dagens blekkskrivere. Et multidysesystem som spytter ut små dråper med det magiske innholdet som blir stivt på en eller annen måte.

Det er nok antallet dyser som er mye av hemmeligheten. Veldig mange små dyser kan både sørge for at oppløsningen blir svært høy, at hvilket stoff de skriver med kan variere mye mer enn konvensjonelle 3D-skrivere og at hastigheten blir høy.

HP hevder at deres teknologi er ti ganger raskere enn andre teknologier og at den tilbyr best økonomi av alle konkurrentene.

Begynner med polymerer

HP sier at de vil lede an i bruken at termoplast, som kan antyde at et sett med dyser spytter ut lag etter lag med varm polymer som binder seg til laget under.

Men de sier også at de vil utvikle teknologien til biokompatible materialer, keramer, metaller og andre materialer. Doseringen kan skje i form av en væske med partikler som på en eller annen måte binder seg til laget under med kjemisk eller termisk påvirkning.

Det ser ut til å være den tredimensjonale fordelingen av dråper med et stort antall dyser som er kjerneteknologien, skal vi tolke den sparsomme informasjonen som er kommet så langt.

Les også: Er norske «Alta» tidenes lekreste 3D-printer?

Noe nytt

Teknologien HP har utviklet kan kontrollere en rekke egenskaper ved delen som skrives ut.

Stivhet, friksjon, tekstur, elastisitet, elektriske og termiske egenskaper og mye mer. Og de kan variere egenskapene i ulike deler av produktet de skriver ut.

I en ende kan delen være stiv, i en annen elastisk. Det høres ut som konstruktørens nirvana. Så får vi se hva som ligger bak reklamen, men at det er spennende er mildt sagt.

Oppsiden

Akkurat som på blekkskrivere er det ikke selve skriveren som er gullet ved regnbuens fot. Det er blekket. Eller i dette tilfellet materialet. Har HP gjort jobben sin, og patentert teknologien i alle bauer og kanter, kan de stå overfor en betydelig ny pengestrøm.

De sier at de ønsker seg partnere som kan utvikle nye materialer til bruk i 3D-printerne. Slett ingen dum forretningsmodell, som HP har lang erfaring med.

Skal de fronte en ny industriell revolusjon selv blir selv HP for små. Men en revolusjon med en liten lisensstrøm fra alle soldatene kan være svært deilig.

Les også: Her bygger det nederlandske arkitektfirmaet hus med 3D-printer

Alle farger

HPs erfaring i den todimensjonale verden har handlet om farger i tre tiår.

Den nye tredimensjonale verden vil også gjøre det. Produktene de skriver ut kan ha ulike farger. Hvor mange gjenstår å se.

HP sier de vil bringe kunder inn for å teste teknologien allerede i år. Neste år vil gå med til å teste og få i gang produksjonen og full rulle blir det ikke før i 2016.

Men det går jo fort. Det er jo 250 år siden den første industrielle revolusjonen tok av. Og den tok dekader.

Les også:

Norske Gelato Group vil gjøre trykkerioppdrag til en tjeneste i nettskyen

Kommer endelig de perfekte ørepluggene for løping?

Byggingeniør 3D-printet slott i hagen