INDUSTRI

Høytflyvende marine visjoner

Tore Stensvold
19. jan. 2009 - 07:08
Vis mer

TRONDHEIM: Men mye vann skal renne i havet før Marintek-visjonen The World Ocean Space Center til rundt 10 milliarder kroner kan nås.



Planene ble presentert i fjor. Nå finpusses planene. Regjeringens positive holdning til forskning og innovasjon ved Marintek skal utnyttes for alt hva den er verdt.

Regjeringsstøtte

Marintek får 20 millioner kroner ekstra over statsbudsjettet i år, og planene om et nytt og moderne laboratorium blir spesielt nevnt i regjeringens Innovasjonsmelding, som ble lagt fram før nyttår.

Det gir derfor ikke Marintek i Trondheim noen grunn til å være beskjedne på egne vegne.

Skipsmodelltanken fra 1939, og havbassenget fra 1979 og forskningsaktiviteter knyttet til laboratoriene, har sørget for å sette norsk kompetanse innen skipsteknikk og offshorekonstruksjoner på verdenskartet.

Nå er det 30 år siden bassenget til havlaboratoriet åpnet. Det er på tide å tenke nytt for ikke å bli forbikjørt.

Konkurranse

– Konkurransen hardner til. Det bygges flere, moderne laboratorier rundt om i verden. Vi må også bygge nytt for å beholde det forspranget vi fortsatt har, sier divisjonsdirektør Terje Nedrelid ved Marinteks skips- og havlaboratorium.

Planene om et World Ocean Space Center innebærer at havlaboratoriet rett og slett plasseres i havet – og helst utenfor Trondheim sentrum. Da kan det kombineres med et opplevelsessenter og åpner for annen bruk, og dermed flere inntektskilder.

– Det viktigste er at dette skal være en kunnskapskatedral for forskning ikke bare rundt skipsteknologi, men spesielt med tanke på offshorevirksomhet på større havdyp og for aktiviteter i nordområdene. Der stilles det andre krav til konstruksjoner og enda strengere miljøhensyn, poengterer forskningsdirektør Rolf Baarholm ved skips- og havforskningslaboratoriet ved Marintek.

Stort

Ønsket for det nye forskningssenteret er at laboratoriet skal ha en grunnflate på 200 x 300 meter og at opplevelsessenteret blir på 200 x 100 meter. Bassenget skal være så dypt at det kan simulere ekstreme havdyp. Det skal ha mulighet for istesting og simulere polare forhold.

– The World Ocean Space Center skal være Europas ledende laboratorium for utprøving og forskning knyttet til den nordlige delen av kontinentet, sier Nedrelid.

Forprosjekt

Marintek og NTNU håper derfor å kunne få med seg flere land og miljøer på finansieringssiden. Regjeringen har derfor satt i gang et forprosjekt som skal bruke dette året på å kartlegge hvordan framtidens marintekniske forsknings- og laboratoriesentre skal utformes og drives.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Forprosjektet skal resultere i et bredt beslutningsgrunnlag for hvorvidt det er mulighet og behov for et nestegenerasjons forsknings- og laboratoriesenter. Rolf Baarholm sitter i gruppen som arbeider med dette.

– Regjeringen avventer konklusjonene fra forprosjektet før vi kan si noe mer om planene, sier kommunikasjonsrådgiver Christian Grotnes Halvorsen i Næringsdepartement.

Tredje bølge

– Vi kaller havromslaboratoriet for Den tredje bølgen. Skipstanken i 1939 var den første bølgen. Havlaboratoriet som er avgjørende for at vi skal være i front innen offshore- og oljerelatert forskning kaller vi andre bølgen. Den tredje bølgen som vil sørge for at vi får bedre kunnskap om større dyp og arktiske forhold, sier Baarholm.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.