BØLGE: Havlaboratiriet formes som en enorm bølge med grunnflate på 200x300 meter og med et opplevelsessenter for publikum på 200x100 meter. (Bilde: Marintek)
I SENTRUM: Marintek i Trondheim planlegger et nytt havlaboratorium, The World Ocean Space Center. Som en bølge er den tenkt plassert i vannet utenfor sentrum av byen. (Bilde: Marintek)
ISFJELL: Ved Marinteks planlagte laboratorium skal det forskes på konstruksjoner beregnet på arktiske forhold. (Bilde: Marintek)
TOPPER: Isfjell og drivis kan simuleres for å teste hvilke påkjenninger konstruksjoner kan utsettes for. (Bilde: Marintek)
NATURLIG: Ved å plassere laboratoriet ute i havet, er det mulig å simulere helt andre forhold enn om det graves et dypt hull på land og fyller det med vann. Havdypet og bunnforhold er vesentlig for å forske på offshoreinstallasjoner på estreme dyp. (Bilde: Marintek)
PLANER: Regjeringen har satt ned en gruppe som jobber med et forprosjekt for et nytt marint laboriatorium. Med i gruppen er Rolf Baarholm, forskningsdirektør ved Skips- og havlaboratoriet på Marintek. (Bilde: Tore Stensvold)
Divsisjonsdirektør Terje Nedrelid, Skips- og havlaboratoriet på Marintek. (Bilde: Tore Stensvold)

Høytflyvende marine visjoner

  • Industri

Marintek

Marintek er en del av SINTEF. Sammen med NTNU drives det forskning og utvikling innen alle felt knyttet til marine konstruksjoner og maritim virksomhet, både for skip og olje- og gassindustrien. Marintek har sine hovedinntekter fra næringslivet i inn- og utland.

Skipsmodelltanken ble bygget i 1939. Havbassenget ble innviet i 1979 og er vesentlig i utviklingen av norsk oljeteknologi og marine konstruksjoner.

100 ansatte ved divisjonen for skips- og havlaboratoriet, derav 50 forskere og prosjektledere og de øvrige knyttet til laboratoriene med instrumentering, modellbygging, måleteknikk, dykking og annen fagekspertise.

Omsetning 2008: Ca. 300 mill. kroner.

Oljesektoren står for ca. 2/3 av omsetningen mens skipsteknisk bidrar med rundt 1/3 av omsetningen. Kun 3-4 prosent av inntektene kommer i form av grunnbevilgninger fra det offentlige.

The World Ocean Space Center

  • Totalpris: 10 milliarder kroner (2008)
  • Laboratorier – bygningsmasse 180.000 m2: 5,3 milliarder
  • Laboratorier – grunnutrustning: 3 milliarder
  • Laboratorier – måleteknikk og IT: 1 milliard
  • Prosjektering etc.: 700 millioner

Finansiering: Ikke avklart, men mye må bevilges via offentlige kanaler.

TRONDHEIM: Men mye vann skal renne i havet før Marintek-visjonen The World Ocean Space Center til rundt 10 milliarder kroner kan nås.





Planene ble presentert i fjor. Nå finpusses planene. Regjeringens positive holdning til forskning og innovasjon ved Marintek skal utnyttes for alt hva den er verdt.

Regjeringsstøtte

Marintek får 20 millioner kroner ekstra over statsbudsjettet i år, og planene om et nytt og moderne laboratorium blir spesielt nevnt i regjeringens Innovasjonsmelding, som ble lagt fram før nyttår.

Det gir derfor ikke Marintek i Trondheim noen grunn til å være beskjedne på egne vegne.

Skipsmodelltanken fra 1939, og havbassenget fra 1979 og forskningsaktiviteter knyttet til laboratoriene, har sørget for å sette norsk kompetanse innen skipsteknikk og offshorekonstruksjoner på verdenskartet.

Nå er det 30 år siden bassenget til havlaboratoriet åpnet. Det er på tide å tenke nytt for ikke å bli forbikjørt.

Konkurranse

– Konkurransen hardner til. Det bygges flere, moderne laboratorier rundt om i verden. Vi må også bygge nytt for å beholde det forspranget vi fortsatt har, sier divisjonsdirektør Terje Nedrelid ved Marinteks skips- og havlaboratorium.

Planene om et World Ocean Space Center innebærer at havlaboratoriet rett og slett plasseres i havet – og helst utenfor Trondheim sentrum. Da kan det kombineres med et opplevelsessenter og åpner for annen bruk, og dermed flere inntektskilder.

– Det viktigste er at dette skal være en kunnskapskatedral for forskning ikke bare rundt skipsteknologi, men spesielt med tanke på offshorevirksomhet på større havdyp og for aktiviteter i nordområdene. Der stilles det andre krav til konstruksjoner og enda strengere miljøhensyn, poengterer forskningsdirektør Rolf Baarholm ved skips- og havforskningslaboratoriet ved Marintek.

Stort

Ønsket for det nye forskningssenteret er at laboratoriet skal ha en grunnflate på 200 x 300 meter og at opplevelsessenteret blir på 200 x 100 meter. Bassenget skal være så dypt at det kan simulere ekstreme havdyp. Det skal ha mulighet for istesting og simulere polare forhold.

– The World Ocean Space Center skal være Europas ledende laboratorium for utprøving og forskning knyttet til den nordlige delen av kontinentet, sier Nedrelid.

Forprosjekt

Marintek og NTNU håper derfor å kunne få med seg flere land og miljøer på finansieringssiden. Regjeringen har derfor satt i gang et forprosjekt som skal bruke dette året på å kartlegge hvordan framtidens marintekniske forsknings- og laboratoriesentre skal utformes og drives.

Forprosjektet skal resultere i et bredt beslutningsgrunnlag for hvorvidt det er mulighet og behov for et nestegenerasjons forsknings- og laboratoriesenter. Rolf Baarholm sitter i gruppen som arbeider med dette.

– Regjeringen avventer konklusjonene fra forprosjektet før vi kan si noe mer om planene, sier kommunikasjonsrådgiver Christian Grotnes Halvorsen i Næringsdepartement.

Tredje bølge

– Vi kaller havromslaboratoriet for Den tredje bølgen. Skipstanken i 1939 var den første bølgen. Havlaboratoriet som er avgjørende for at vi skal være i front innen offshore- og oljerelatert forskning kaller vi andre bølgen. Den tredje bølgen som vil sørge for at vi får bedre kunnskap om større dyp og arktiske forhold, sier Baarholm.