ULIKT: NTNU-kandidater skryter mer av studietilbudet enn studievennene fra høyskolene.

Høyskoleingeniører er minst fornøyd

NIFU STEPs kandidatundersøkelse blant nyutdannete ingeniører viser at høyskoleutdannete gjennomgående er minst fornøyde når de blir bedt om å vurdere utdanning og lærested.

Klar tendens

Lærestedet. 81 prosent av kandidatene med mastergrad sier at de er litt eller svært fornøyd med lærestedet. Blant høyskoleutdannete er andelen kun 61 prosent.

Studiets faglige innhold. Blant mastergradskandidatene sier 81 prosent at de er litt eller svært fornøyde med det faglige innholdet i studiet. Andelen er bare 69 prosent blant høyskoleutdannete.

Undervisningskvaliteten. 69 prosent av mastergradskandidatene er tilfreds med kvaliteten på undervisningen. Ikke flere enn 50 prosent av de høyskoleutdannete sier det samme.

Kandidater med bachelorgrad fra universitet kommer i en mellomposisjon.

Tre grupper

De er mer tilfredse enn høyskoleingeniørene, men jubler ikke like høyt som kollegene med mastergrad fra universitet.

Undersøkelsen er gjennomført i forbindelse med NOKUTs pågående evaluering av norsk ingeniørutdanning.

– Jeg har ingen vanntett forklaring på dette, men det er nok en indikasjon på enkelte studiekvalitetsproblemer, både med undervisningen og det faglige innholdet. Våre data gir ingen klare svar på hvilke forhold ved studiene som studentene er fornøyd eller mindre fornøyd med. Det er for eksempel ingen forskjeller mellom ingeniørene og universitetsbachelorne med hensyn til tilbakemelding og veiledning, sier Per Olaf Aamodt, forsker ved NIFU STEP.

Han legger til:

Fordypning

– Kan det være at høyskoleingeniørene hadde forventet seg et mer yrkesrettet og praktisk orientert studium? Kan det være at ingeniørenes studiehverdag er for oppstykket? Mye av dette må vi regne med at NOKUTs evaluering vil gi svar på. At kandidater med høyere grads utdanning er mest fornøyde, kan skyldes en seleksjonseffekt. Kun de som er mest fornøyde, kommer så langt med studiene. Men det kan også henge sammen med større muligheter for fordypning i det man interesser seg mest for, sier han.

Forskjellene er likevel ikke dramatiske. Jevnt over er de fleste kandidatene fornøyde med utdanningen de har valgt.

– Vi må ikke trekke disse forskjellene for langt. De er forholdsvis små, og andelen som er misfornøyd, er lav. Det er jo til dels like store forskjeller mellom læresteder som mellom ingeniørene og de andre studiene, sier Aamodt.

Frafallet

Emanuel Rygg, påtroppende leder for NITO-studentene, peker på flere utfordringer.

- Vi er svært fornøyd med at våre medlemmer som tar masterstudier synes kvaliteten på utdanningen er god. Vi ser at mange høyskolestudenter er mindre fornøyd. Ingeniørutdanningene har gitt klar tilbakemelding om at finansieringen av utdanningen er for dårlig. Utdanningsminister Tora Aasland har også erkjent dette som et problem Vi forventer at statsråden følger dette opp i budsjettet, sier han.

Frafall bekymrer også.

- Samtidig er det viktig å fokusere på dem som faktisk ikke gjennomfører utdanningenm siden nesten halvparten av ingeniørstudentene faller fra. Vi er derfor veldig tilfreds med at Kunnskapsdepartementet har inngått et samarbeid med NITO for å kartlegge ingeniørstudentenes hverdag, sier Rygg.



Studentmiljøet best på UMB

Flest jobbtilbud i Stavanger

Bachelorgrad gir ikke jobb