NY TILVEKST: Inspiria-senteret i Sarpsborg er ett av flere nyåpnede vitensentre i Norge som nå i økende grad må konkurrere om knappere midler. (Bilde: Jörgen Skjelsbæk)
Høyre-leder Erna Solberg. (Bilde: Scanpix)

Høyre vil sikre vitensentrene

  • Karriere

Flere sentre deler samme pott

  • Norge har valgt å bygge opp regionale vitensentre som skal fungere både som støttefunksjon til skolevirksomhet og som «utfluktsmål».
  • I Danmark og Finland har man valgt å satse det meste kruttet på noen få store sentre.
  • I Sverige har man også flere små vitensentre. Men disse er i stor grad uavhengige til forskjell fra i Norge, der Forskningsrådets vitensenterprogram samler de norske sentrene.
  • I 2011 har staten satt av 23,7 millioner kroner til drift av vitensentrene (se fakta under).
  • Det er omtrent den samme summen som de siste to årene. Men siden sentre i både Tromsø og Sarpsborg har åpnet i år, blir det flere som må dele på den statlige tilskuddskaka.
  • Sentrene har begrenset spillerom for å bli mer selvfinansierte:

– høyere entréavgift gir lavere besøkstall, noen som går imot ideen om å øke interessen for naturfag.

– en dreining av virksomheten over mot mer kommersiell møte- og konferansevirksomhet kan også stride mot det opprinnelige målet.

Vitensentrene i statsbudsjettet

Sitert fra regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012:

Post 71: Tilskott til vitensenter

  • Målet med tilskottet er å medverke til å utvikle regionale vitensenter som eit tilbod til elevar, studentar, lærarar og foreldre, samt allmenta.
  • Eit vitensenter er eit populærvitskapleg opplevings- og læringssenter for teknologi, naturvitskap og matematikk der besøkjarane lærer ved å eksperimentere.
  • Saman skal dei regionale vitensentra utgjere eit heilskapleg nasjonalt tilbod.
  • Tilbodet skal vere knytt til gjeldande læreplanar i realfag, og medverke til å auke interessa og motivasjonen for realfag blant skoleelevar, studentar og lærarar.
  • Vitensentra er eit viktig verkemeddel for å styrkje holdningar til og kunnskap i realfag, og for rekruttering til eit kompetanseområde Noreg treng både no og i framtida.
  • I 2010 fekk åtte regionale vitensenter statleg støtte.
  • Besøkstala i 2010 var på totalt 593 000, om lag same nivå som i 2009. Dette utgjer meir enn ei dobling frå 2003, da talet på besøkjarar var 225 000. I 2010 var det 116,3 årsverk tilknytte vitensentra.

– Vi har foreslått å øke bevilgningene til vitensentre og Newtonrom med 10 mill kroner. Siden to vitensentre er blitt fullt utviklet i 2011, vil dette sikre alle sentrene bedre økonomiske rammebetingelser enn det regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til, sier Høyre-leder Erna Solberg til Teknisk Ukeblad.

Nordens beste vitensentre

Flere nybygg

De 8 regionale vitensentrene i Norge får i regjeringens 2012-budsjett det samme som i 2011: 22,6 millioner kroner pluss indeksregulering.

Erna Solberg
partileder Høyre
De 8 regionale vitensentrene i Norge får i regjeringens 2012-budsjett det samme som i 2011: 22,6 millioner kroner pluss indeksregulering. ALTERNATIVT BUDSJETT: Høyre-leder Erna Solberg vier vitensentrene ekstra oppmerksomhet i Høyres alternative statsbudsjett for 2012. Scanpix

Problemet er bare at to av sentrene (Inspiria i Sarpsborg og Nord-norsk vitensenter i Tromsø) er fullt utviklet med nybygg fra 2011.

Neste år står også «Vitenlabben» – det regionale senteret i Grenland – ferdig utbygd.

– Det blir flere vitensentre, noe som er utelukkende positivt. Da mener vi at staten må bidra i spleiselaget slik at vitensentrene sikres gode vilkår. Dette er helt nødvendig for at de skal kunne opprettholde et godt tilbud til elevene, sier Solberg, som vil legge fram forslaget på nettopp Inspiria i Sarpsborg i ettermiddag.

Les også: Her er Norges nyeste vitensenter

– Høyre mener det er viktig med tiltak som stimulerer elevenes læringslyst. Vitensentrene er en arena hvor mange elever oppdager hvordan realfag kan anvendes i praksis. Derfor er Høyre opptatt av å styrke vitensentrene, sier Erna Solberg.

Flere å dele på

Inspiria og de andre «nykomlingene» trenger sårt sine tilskudd.

Men for å få til det, må Forskningsrådets vitensenterutvalg, som fordeler driftsstøtten fra Kunnskapsdepartementet, kutte i støtten til de eksisterende sentrene slik budsjettet framstår i dag (se fakta).

Det rammer blant annet Vitensenteret i Trondheim (ViT), som fikk 3,5 millioner kroner i 2011, men som i 2012 regner med å avgi minst en halv million.

– Vi kommer ikke opp på det organisasjonsnivået vi trenger for at daglig ledelse kan konsentrere seg om det de burde gjøre, nemlig å skaffe penger, sponsorer og oppmerksomhet. Samtidig er ikke det ikke vi som blir hardest rammet, ikke minst fordi vi har luksusen av gratis lokaler fra Trondheim kommune, sier daglig leder Atle Kjærvik ved Vitensenteret Trondheim.

Splittende

Han nevner spesielt Inspiria, Vil Vite-senteret i Bergen samt det nye senteret i Tromsø, hvor bare sju ansatte vil måtte drive hele senteret.

– Det virker splittende, og samtidig irriterende at politikerne reiser rundt og klipper snorer uten å sørge for at det kommer driftsmidler etterpå, sier Kjærvik.

Sentralt i realfagssatsingen

For Erna Solberg er vitensentrene sentrale i ambisjonen om å styrke realfagene i Norge.

– For å vekke elevenes interesse for realfag er det nødvendig å ta i bruk et bredt spekter av virkemidler. Vitensentrene er et viktig tilskudd i dette arbeidet, sier Solberg.

Nordens beste vitensentre