Horten + Kongsberg = sant

  • Samfunn

Tett samarbeid mellom private og offentlige aktører skal sikre suksess. Høyskolene skal vi eksterne aktiviteter langt mer oppmerksomhet.

Innotech har vokst frem gjennom Arenaprogrammet. Der går SND, Siva, de to fylkeskommunene, Forskningsrådet, Høgskolene i Vestfold og Buskerud sammen med næringslivet inn for et femårig løp for å øke nyskapingen og innovasjonen i regionen. Innotech har et budsjett på opp mot tre millioner kroner pr. år.

Det er IKT- og elektronikkindustrien som skal nyte godt av virksomheten. Fungerende prosjektleder Trine Steen sier de i disse dager er i ferd med å ansette fulltids prosjektleder.

De to første selskapene er allerede stiftet, Kongsberg innovasjon og Michrotech. Disse skal formidle såkornkapital og bidra til nyskaping. Kongsberg innovasjon har som mål å få en milliard i omsetning innen 2010.

- Begge selskapene ble etablert av industriaktører basert på en erkjennelse av at vi må få mer fart på nyskapingsarbeidet, forteller Steen. - Kapitaleierne i Norge har liten kultur for å delta i industrialisering. Det er et kjempeproblem.

Men mer eller mindre gjenomarbeidede tiltak for å øke nyskapingen er ikke noe nytt. Verre er det at slike sjelden blir vellykket. EUs The European Trend Chart on Innovation Scheme, som ble sluppet i februar i år, viste at Norge henger etter EU på nær sagt alle viktige områder for innovasjon og nyskaping.

Spesielt dårlig var Norge på vitenskaps- og ingeniørutdanning, høyteknologisk produksjon, næringslivets FoU-innsats, høyteknologiske patenter, kapitaltilgang i aksjemarkedet og andelen høyteknologi av verdiskapingen.

Trine Steen frykter ikke at Innotech skal bli nok et slag i luften. Det er regionalt og begrenser seg til de to allerede eksisterende industriklyngene i Kongsberg og Horten.

- Vi må også få til bedre samarbeid mellom industrien og høyskolene samt mellom høyskolene. Vi er nødt til å gjøre noe. Hvis vi i det hele tatt kan si at Norge har en næringspolitikk, så faller regionen utenfor denne. Trine Steen peker på at verken Buskerud eller Vestfold har noe forskningsinstitutt og at forskningsaktiviteten ved høyskolene er liten.

Dette bekrefter Oddvin Arne ved Høgskolen i Vestfold. Til nå har ekstern virksomhet ved skolen vaket i området 1,5 til 2 millioner kroner pr. år for teknologivirksomheten, inkludert FoU-oppdrag. Målet er å nå en omsetning på 10 millioner kroner i løpet av tre år. Allerede i år vil skolen passere fem millioner.

- Veksten er nesten utelukkende FoU-oppdrag. Jeg vil anslå at vi kommer til å omsette kurs- og etterutdanning for 600.000 kroner i år, sier Arne.

Han mener skolen har vært for innadvendt og falt mellom to stoler. Markedsføringen har vært liten, og interessen fra industrien tilsvarende lav.

- Kontakten med næringslivet har stort sett begrenset seg til hovedoppgaver for studentene. Disse har vært av svært varierende kvalitet og har nok ikke bidratt til å styrke industriens tro på at vi har de nødvendige ressursene, antyder Arne.