(Bilde: Mona Strande)
PCB-ALARM: Holmenkollen sto klar til OL i 1952, da PCB var vanlig i mørtel. En omfattende miljøsanering kreves før man vet med sikkerhet om betongen kan brukes på nytt. (Bilde: Mona Strande)
VINNER: Danske Julien de Smedt Architects står bak forslaget som vant arkitektkonkurransen for Nye Holmenkollen, men nå ser det ut til at den aldri vil bli bygd. (Bilde: Julien de Smedt Architects)

Holmenkollen kan være miljøbombe

  • Bygg

Både Skiforeningen og Oslo kommune håper å kunne gjenvinne store deler av Holmenkollbakken etter den er revet neste år. De mener det er en smal sak å skille betong fra armering på stedet, for deretter å bruke en knusemaskin på betongen.

Hvor betongen skal brukes, er imidlertid ikke bestemt. Som fyllmasse, nytt tribuneområde eller i selve den nye bakken er blant alternativene de skisserer.

– Kan ikke gamble

Eksperter på gjenvinning av knust betong, såkalt resirkulert tilslag, er imidlertid kritiske til at det overhodet vurderes å bruke den gamle betongen i ny betong.

– Jeg har til gode å høre at noen har brukt knust betong som tilslag i ny betong. Det tror jeg hører til i forskningsverdenen. Ser du på holmenkollkonstruksjonen i dag, kan ingen med hånda på hjertet si at de vil gamble på sikkerheten ved å bruke noe med mindre bæreevne enn vanlig betong. Her vil man ha et sikkert bygg og en solid konstruksjon som skal stå lenge, sier teknisk sjef i Veidekke Gjenvinning, Fredrik Gaustad.

Strenge miljøkrav

Christine Hauck er doktoringeniør og leder av betonggruppa i Veidekkes teknikkavdeling. Hun sier miljøkravene er så strenge at resirkulert tilslag nesten aldri brukes i bygg i Norge. Hun kjenner til ett eneste tilfelle hvor Veidekke har brukt betong i betong, og det var innendørs.

– Miljøkravene gjør det vanskelig å få brukt resirkulert betong i utendørskonstruksjoner fordi slik betong ikke kan stå i et utsatt miljø. I tillegg er det strenge krav til for eksempel kloridinnhold, og i en så gammel konstruksjon som Holmenkollen vet du ikke hvor mye salt som er trengt inn i den gamle betongen, sier hun.

Hun understreker at det må gjennomføres en grundig miljøsanering før det tas en avgjørelse om hva som skal gjøres med gamle Holmenkollen, og får støtte fra prosjektlederen for Gjenbruksprosjektet i Vegdirektoratets teknologiavdeling, Gordana Petkovic.

Mulig PCB-fare

– Skal den resirkulerte betongen brukes som tilslag til ny betong, er det viktig å sjekke sulfat- og kloridinnhold, og de må uansett undersøke om mørtler og maling inneholder PCB. Spesielt ille miljømessig er det nok på områder hvor det ble gjennomført renovering og reparasjoner i årene etter bakken ble bygd, sier Petkovic.

Fredrik Gaustad mener det er best å ta ned bakken i hele blokker for å unngå at PCB spres utover hele åsen.

– Dersom det er PCB i konstruksjonen, må man undersøke omfanget nøye. Worst case er at hele bakken må behandles som farlig avfall, sier han.

Oslo kommunes prosjektleder, Steinar Helgesen, sier de skal undersøke alle slike aspekter før en avgjørelse tas.

Bra til veibygging

Hauck, Petkovic og Gaustad mener det er mest hensiktsmessig å bruke den gamle betongen i veibygging eller som fyllmasse.

– De kan knuse Holmenkollen med en knusemaskin på stedet og fjerne alt farlig avfall. Materialet er ypperlig til all infrastrukturen som trengs rundt anlegget. I veier og gangveier er det et veldig godt materiale, sier Gordana Petkovic.

– Det er det som er mest realistisk. Det er bevist at knust betong har gode egenskaper ved slik bruk. I tillegg slipper de mye massetransport på den måten, sier Fredrik Gaustad.