Hoff var også meget sterk motstander av digitaliseringen av bekkesendernettene i Norge. Han skrev da også en rekke leserinnlegg og drev intensiv lobbyvirksomhet. Også denne teknologien var da i følge Hoff ”stein død”. Før han hadde sluttført sitt korstog var imidlertid de digitale bakkesendernettene blitt den suverent sterkest voksende plattform i det europeiske tv-markedet og gav grunnlag for senere beslutninger i alle europeiske land om slukking av de analoge fjernsyns-sendingene. Så feil kan man ta og nå går han løs på DAB.
Hoff må gjerne mene det han vil. Problemet er hans manglende innsikt i elementær kringkastingsteknologi og at han bygger sine argumenter på faktiske feil. Vi får ta dem i tur og orden.
Hoff snakker nå om nye DMB-radioer som vil komme. Det går helt i surr for Hoff når det gjelder tekniske betegnelser, tekniske standarder og interesseorganisasjoner som skifter navn.
Radio-modellene kommer fortsatt til å gå under betegnelsen DAB (Digital Audeo Broadcasting). DMB står for Digital Multimedia Broadcasting som har TV til mobiltelefoner som sitt store markedsmessige fortrinn. Men, som navnet tilsier, kan også DAB-sendinger mottas med den kodestandard vi i dag benytter.
Hoffs sier at DMB kommer til våren. Dette er galt siden mottakere for DMB-tjenester faktisk lenge har vært på markedet i Korea og nå også i England og Tyskland. Dersom DMB-tjenster og mottakere skulle bli introdusert i det norske markedet, vil dette opplagt virke positiv siden flere kan få gleden av dagens DAB-sendinger over en ny generasjon mobiltelefoner med enkelheten og de tilleggstjenstene som følger.
Hoff misforstår bakgrunnen for at WorldDAB skifter navn til WorldDMB. Skiftet er vedtatt for å tydeliggjøre, som det står i pressemeldingen, at organisasjonene ivaretar interessene til alle varianter av Eureka147-familien. Dette gjelder ikke bare radiostandarden DAB (Digital Audio Broadcasting) men også de ulike multimediestandardene som Eureka 147 tar om bord og som både formidler TV, DAB og et større antall datatjenester.
Hoff har gitt inntrykk av at denne utviklingen er kommet overraskende på NRK. Dette er jo så galt som det kan bli når faktum er at NRK er representert både i teknisk komité og i WorldDABs øverste organ der slike saker først drøftes og der slike beslutninger tas. NRK har vært meget aktive for å bringe også multimedietjenester inn i Eureka 147-familien. NRK har stemt for navneskiftet. Det samme gjelder ny tilleggscodec på toppen av den eksisterende. Dette for å kunne gi plass til et høyt antall radiokanaler i store og befolkningsrike land der markedet for kommersiell kringkasting er stort slik at dette kan finansieres
Hoff peker på manglende kapasitet i DAB-netett med dagens kodestandard ved at P4 sender sin ny kanal på andres kapasitet. Hoff underslår at med den forestående utbygging av begge DAB-blokkene til 80% dekning blir det plass til 3 nye rikskanaler. Dette antas å dekke behovet for de nærmest årene fremover. Ved ytterligere etterspørsel kan nettet utvides med flere DAB-blokker og et enda større antall radiokanaler. Siden slik utvidelse skjer på allerede eksisterende infrastruktur, vil dette også bringe distribusjonskostnaden per DAB-kanal ytterligere ned.
Hoff har ennå ikke oppdaget at prisen på DAB-radioer har sunket betraktelig den senere tid og at 1700 kroner i gjennomsnitt ikke er i samsvar med dagens omsetning. Regnestykket blir derfor galt. Det blir ytterligere misvisende ettersom tiden går siden prisene fortsetter å synke og er helt utdatert når vi nærmer oss mer 2014 da målet er at FM-slukkingen skal finne sted og mange må anskaffe ny radio.
Hoff snakker om tvang når NRK, ikke i 2007 men sent 2008, vil slukke FM-distribusjonen av nisjekanaler. Dette er digitale kanaler som i noen få områder av landet også er blitt distribuert analogt over små FM-sendere i påvente av billigere DAB-radioer. Nå er de kommet og NRK ønsker derfor å omdisponere FM-midlene til DAB for å gi lyttere over større deler av landet tilgang til nisjekanalene. For disse lytterne oppleves dette ikke som tvang men et kjærkomment tilbud i områder der antallet radiokanaler over FM er magert. De FM-frekvensene NRK ikke lenger vil bruke kan benyttes av andre.
Hoff refererer galt til DAB-rapporten. Det er kun håndholdte radioer (lommeradioer) som man i noen områder har måttet regne med at ikke gir god innendørsdekning. Dette er også tilfelle på FM pga liten antenne. DAB-mottakere er imidlertid under hurtig utvikling og vi ser at enkelte nye lommeradioer allerede nå har fått imponerende god følsomhet. Hoff følger ikke med i timen og vet tydeligvis heller ikke at det nylig er bestemt ved den internasjonale frekvenskonferansen RRC06 at utstrålt effekt i DAB-nett nå kan økes til det 4-dobbelte. Innendørsdekningen kan da oppnås med færre sendere til en lavere kostnad. En slik oppjustering vil nå bli gjort.
Alle med litt innsikt i distribusjon skjønner jo at det må være riv ruskende galt når han, ved å vise til DAB-rapporten, sier at DAB ikke kan bygges ut over hele landet. Rapporten peker imidlertid på relativt store kostnader for å nå de aller mest grisgrendte strøk av landet, men dette gjelder jo ikke DAB spesielt. Rapporten drøftet om lavfrekvent og langtrekkende DRM kunne være et suplerende alternativ, men pekte på alle problemene, også de miljømessige, og tok ikke stilling. Med den nå vedtatte effektøkning på DAB er lavfrekvente alternativer med liten overføringskapasitet uten mulighet regiondeling blitt enda mindre aktuell.
Hoff innser at det med dagens 70% DAB-dekning er områder som faller utenfor, men han benytter fortsatt udekte områder med dårlige mottaksforhold som basis for angrep på DAB-teknologien. Dette er en tøvete form for debatt
Hoff maser fortsatt om manglende interesse blant mottakerprodusentene når det gjelder DAB-satsing. Faktum er at antallet modeller i løpet av siste år har økt fra vel 200 til over 300 og at det således hver uke kommer to nye DAB- modeller ut på det internasjonale markedet. Det er faktisk ikke mange kringkastingsprodukter som slår den!! Det er mangler ikke på DAB-modeller, men det er nå ønskelig at flere blir tatt inn i Norge.
De radioprodusenter som Hoff mener ikke satser på bilmodeller, leverer alle DAB-radioer og vil fortsette med det. Han påstår igjen at Kenwood, som den første, har sluttet å lage sin bil-radio. Kenwood viste nylig sin DAB-modell fram på elektronikkmessen IFA. Kenwood er imidlertid ingen stor DAB-aktør og er nok mest kjent her hjemme for sine kjøkkenmaskiner. Man skal ikke mye over tusenlappen for å få en avansert og meget god bilradio med DAB/FM-mottaker og Hoff må være ute av stand til å orientere seg i markedet dersom han har problemer med å få kjøpt.
Hoff skriver at NRK har brukt mange hundre millioner på DAB. Siden DAB-distribusjon er relativt billig, er dette selvfølgelig riv ruskende galt. Hoff er tidligere blitt gjort oppmerksom på dette, men gjentar usannheten.
Hoff følger ikke med i timen og viser nok en gang at han er ute av stand til å forstå kringkastingsmedienes utvikling og sammenhenger knyttet til teknologi, distribusjon og marked. Hoff villeder således publikum gjennom sine råd, men dette er den pris vi må betale for ytringsfriheten. Det er imidlertid beklagelig hvis rådene fører til at noen, i stedet for å kjøpe ny kombi DAB/FM-mottaker, kommer i skade for å anskaffe gammeldags FM-radio uten tilgang til dagens mange DAB-kanaler og det nye DAB-tilbudet som lanseres allerede neste år etter utvidelsen av nettet.
Det er godt vi har teknisk kyndige journalister, blant annet i Teknisk Ukeblad, som nå avviser Hoffs DAB-debatt og presenterer teknologien på en relevant måte. Flere som skjønner saken, går nå ut og sier ”stopp DAB-debatten”. Vi kan slutte oss til dette.
Oddvar Kirkbakk, NRK
